painful love pause

Hei dere! 

Jeg har jo ikke blogget på 2 dager nå, men jeg har hatt så sykt mye og gjøre, har såvidt vørt hjemme, og denne langhelga blir ikke bedre, skal såvidt være hjemme nå også, så jeg må desverre ta bloggpause fram til søndag.. dere aner ikke hvor dårlig samvittighet jeg har.. men lover at det blir ett maraton når jeg starter igang igjen!! 


tar med ett bilde fra Norge! savner han.. 

Håper dere skjønner, og at dere forsatt vill lese historien min! 

- marie 

2 kommentarer // 09.05.2013  @ 12:20 //painful love ( historie)

painful love - del 29

 

Du prøvde og overse han og stappet i deg maten, det så sikkert ut som du ikke hadde fått mat på 1 år, men ærlig talt hadde du ikke fått mat på en uke, så det er ikke rart du overfalte maten. Du så ett lite smil i anisktet til Jason, hva var det godt for? Pluselig smalt døren opp"JASON VI HAR PROBLEMER"


 

Jason så fort opp på Chis som stod i døråpningen helt stressa, "hva er det?" Justin reiste seg opp og gikk mot Chris. "se hva jeg fant" sa Chris og ga justin en lapp. Du så sinnet bygge seg opp i han mens han leste lappen. Da han hadde lest ferdig krøllet han lappen og så alvorlig opp på Chris, "hent alle våpenene vi har, FORT" ropte Justin. Hva faen skjer nå, du ble redd, våpen" Skulle de skyte noen.  Chris sprang ut døren, og kom tilbake 1 minutt etterpå med pistoler, kniver og noe som lignet på bomber. "jj, jason hva skjer?" sa du med en skjelvende stemme. Han så ned på deg med ett alvorlig blikk, "kan ikke forklare nå, bare ta denne og skyt alle du ser, som ikke er med i gjengen vår" sa han stresset før han gidde deg en pistol. Okeiokei, skulle du skyte noen, aldri! Og hvordan kunne du vite hvem som var med i gjengen hans uten og ha møtt alle. Før du rakk og tenke mer hørte du ett vindu knuse. Lyden skar inn i deg, kroppen din skalv, "dn gjemm deg" hørte du Chris rope før de spang ut. WHAT skulle du være alene her inne, dette kunne ikke ende bra. Du hørte lyden av pistol og skriking utenfor, var det sånn de holdt på, drepe hverandre. Du hadde satt deg under bordet, ikke at det var den beste gjemmestedet, men det fantes ingen andre inne på kjøkkenet og du tok ikke sjansen på og gå ut.

 
//forestill deg. 

Plutselig åpnet døren seg og en mann innført i svarte klær kom til syne. Han hold en pistol mens han kikket rundt i rommet, du lukket øynene alt du hadde, du pustet ikke engang. Gutten sto der lenge, det var som om han visste at noen var der inne, men fant meg ikke. Jeg satt under ett bord, det var utrolig enkelt og se meg. Plutselig lagde magen min en rumlelyd, du hadde ikke spist så mye før alt dette skjedde, og du var utrolig sulten. FAENFAENFAEN, nå var det over for deg, blikket hans falt rett ned på deg, han siktet pistolen mot deg. Du lukket igjen øynene og var klar til døden, du hørte ett skudd og før du viste ordet av det traff den skulderen din. Du ble svimmel og kvalm, blodet fosset ned, og spyet trang seg på. Plutselig hørte du en lyd i døren og ett skudd gikk av, mannen som hadde skytt deg falt ned i bakken med ett smell, du fikk øye på Jason, han dro deg bort til han og berte deg opp. Før alt sluknet for deg. 


// SORRY men i dag har jeg så utrolig mye og gjøre, må øve til 3 utrolig viktige prøver, jeg ligger utrolig dårlig ann, vet ikke hva jeg skal ha prøve om engang! Så i dag blir det ikke flere deler, og jeg har utrolig dårlig samvittighet, men for og gjøre alt godt igjen kommet det snart ett maraton, det jeg UANSETT poster ut sånn 10 deler ellernoe. Stay turned! 

- Marie

Én kommentar // 06.05.2013  @ 19:13 //painful love ( historie)

Painful love -del 28

Han sto fortsatt rett over deg, ?Åjoda, jeg hørte hva du sa? Han smilte ekkelt mot deg, før du viste ordet av det var du slengt inn mot veggen, med jason presst mot deg. ?Viss du ikke spiser noe nå, får du bank? Øynene hans var kullsvarte, det var virkelig lurt av deg og spise, men nei ikke når det var fra han. Han dro hånden sin opp og var klar til og slå, du lukket igjen øynene klar til ett slag før døren plutselig smalt opp, ?JASON SLUTT, GÅ VEKK FRA HENNE? 


døren sto Chris, han hadde akkurat reddet meg fra og bli banket ned. Jason snudde seg fort mot Chris og gidde han ett surt blikk. "dra deg ut Chris" skrek han, han sto der i noen sekunder før han gidde deg ett bekymret blikk, "Bare la henne være i fred, hun har det jevli fra før" mumlet han før døren smalt igjen. Blikket til Jason falt fort bort på deg igjen, hvorfor måtte han alltid være så frekk, chris var ikke frekk, han prøvde faktisk og redde deg. Men du skjønte at han måtte gå ut, viss ikke hadde nok han også fått seg en på tryne av Jason. Overaskende trakk Jason seg bort fra deg, fortsatt like irritert, "kan du bare spise forfaen?" han hadde roet seg litt ned, men han kunne bli voldelig igjen i løpet av 2 sekunder viss du sa eller gjorde noe galt. Han hadde satt seg ned på stolen og kikket ut vinduet, sikkert for og prøve og roe seg ned. Egentlig ville du bare løpe ut, løpe til Chris, han passet på deg, var snill med deg, mens jason var voldelig og frekk. Du måtte inrømme at han så utrolig bra ut, de perfekte øynene man kunne drømme seg bort i, og håret, han var rett og slett digg. Nei hva faen tenker jeg med, han var stygg, han hadde drept veninna de, du hatet han.  Blikket hans var fortsatt festet på deg, han ventet på at du skulle spise, men det hadde du ikke tenkt til. "hvorfor kan du ikke spise maten?" Han hadde roet seg ned, så han var ikke like skummel nå. "Fordi jeg vet ikke hva du har gjort med maten Jason" du så sinnet bygge seg opp i ansiktet hans, han ble sur for ingen ting. ?jeg har ikke gjort noe med det, spis!? han prøvde og virke rolig i stemmen, noe som ikke hjalp.

 

Nå hadde vi vært inne på kjøkkenet i sikkert to timer, jeg har fortsatt ikke spist noen ting, Jason har vært millimeteren fra og sprekke, men han har klart og roe seg. Plutselig hørte dere noen banke på døren, jason så irritert opp på døren før han ropte "hvem er det?" Uten ett svar lukket døren seg opp, inn kom enda en gutt, hvor mange var de i gjengen egentlig. Han hadde med seg en pose som det sto McDonalds på, du kjente det rumle i magen, den posen ville du så sterkt ha. Han kom mot deg, men ble stoppet av Jason, han tok posen ut av  hendene hans, og pekte på døren. Gutten så på deg, men fortet seg ut. Jason satt posen hardt forran deg, "er du fornøyd nå?!" nå var han blitt skikkelig irritet igjen, humøret hans var så sinsykt svingende, skulle tro han hadde syke humørsvingninger. Jeg så opp på jason, men tok blikket fort vekk da han så på deg, "SPIS NÅ, hvorfor m du være så vanskelig" nå var han ganske lei, det skjønte du for du var like lei. "men jeg vet fortsatt ikke om? begynte du før du ble avbrytt av Jason "  jeg har ikke rørt den maten, så nå spiser du *dn*" Okei, kanskje det var best og spise, du hadde jo ikke spist på 1 uke. Du tok tak i posen og tok ut maten, jason følgte med på hvær eneste bevegelse du gjorde, noe som var veldig ubehagelig og ekkelt. Du prøvde og overse han og stappet i deg maten, det så sikkert ut som du ikke hadde fått mat på 1 år, men ærlig talt hadde du ikke fått mat på en uke, så det er ikke rart du overfalte maten. Du så ett lite smil i anisktet til Jason, hva var det godt for? Pluselig smalt døren opp"JASON VI HAR PROBLEMER" 

url.png

 


//jeg har veldig dårlig samvittighet siden jeg har blogget så lite, men jeg er såå opptatt, men dere for kose dere med denne delen, som jeg har brukt ganske lang tid på!

hva syntes dere om historien? 

- marie

- marie 

Ingen kommentarer // 05.05.2013  @ 19:54 //painful love ( historie)

painful love - del 27

 

Du så irritasjonen bygge seg opp i Jason, han tok tak i armen din og dro deg opp.  Du prøvde med all din makt og stoppe, men han var sterkere. Da han hadde dratt deg opp fra madrassen satt du deg ned igjen ikke faen om du skulle blimed han, men så lett gidde han seg ikke, før du viste ordet av det var du oppe i hendene hans. Du sparket og slo alt du kunne, men han brydde seg ikke. "gi faen bare ligg stille, du skal bli med meg" 

 



 

Du hørte ikke på han og sparket og slo alt du kunne, han så på deg med ett drepende blikk. Egentlig var det lurt av meg og stoppe, men ikke faen om han skulle få det som han ville. Til all min sjokk gikk han opp trappen, du fikk faktisk lov til og komme opp fra kjelleren. Huset var utrolig fint, helt luksus for og være ærlig, de var sikkert rike etter alle pengene de hadde stjelt. Plutselig slapp han deg ned fra grepet, dere var inne på kjøkkenet, du viste hva han ville, men det kom aldri til og skje at du spiste noe fra han. ?du skal spise, sett deg? han så strengt på deg, du ristet på hodet og trampet i gulvet, han kom mot deg, faenfaenfaen. Du lukket øynene og forbredde deg på ett slag, men han tok heller tak i armene dine og dro deg mot stolen. Du kjempet imot, men til ingen nytte. Han gikk bort til kjøleskapet og fant frem en skål med pasta, og satt den på bordet forran deg. ?SPIS? han satte seg på stolen ved sidenav meg, øynene hans var festet på meg hele tiden. ?slutt å stirr, da spiser jeg hværtfall ikke? sa jeg surt, men som vanelig brydde han seg ikke, hva faen feiler den gutten. Hvis du skulle spise kunne du hværtfall få litt fred, men neida ingen fred og få her. ? *dn* spis nå? han var enda mer streng i stemmen, hva trodde han liksom, at jeg hadde tenkt og spise noe han hadde laget. ? jeg spiser ikke noe du har laget? svarte jeg frekt. Han reiste seg fort opp, ?hva sa du?? skrek han mot deg, faen nå var han sint. ?ikke noe? mumlet jeg tilbake, best og ikke skape for mye drama.  Han sto fortsatt rett over deg, ?Åjoda, jeg hørte hva du sa? Han smilte ekkelt mot deg, før du viste ordet av det var du slengt inn mot veggen, med jason presst mot deg. ?Viss du ikke spiser noe nå, får du bank? Øynene hans var kullsvarte, det var virkelig lurt av deg og spise, men nei ikke når det var fra han. Han dro hånden sin opp og var klar til og slå, du lukket igjen øynene klar til ett slag før døren plutselig smalt opp, ?JASON SLUTT, GÅ VEKK FRA HENNE? 


// får så dårlig samvittighet, denne uken har det skjedd så masse, jeg har rett og slett ikke hatt tid til og fokusere på bloggen, neste uke bli ikke bedre med 5 prøver på 3 dager, og tentamen.. men jeg skal prøve så godt jeg kan! ( veldig dårlig og kjedelig del uten bilde..) 

- marie

2 kommentarer // 04.05.2013  @ 18:30 //painful love ( historie)

painful love- del 27

 

 

 Han sukket, det virket faktisk som han brydde seg, merkelig nok. Dere satt helt stille, uten og si noe, men det var ikke en klein stillhet, det var en herlig stillhet. Du følte deg trygg, trygg med gutten du ikke engang visste hva het. Du satt deg litt nermere han før du la hodet ditt på skulderen hans. Han reagerte fort, men gidde deg ett søtt smil og trakk deg enda nermere. Dette var virkelig det du trengte nå, noen som brydde seg.  PLUTSELIG OPNET DØREN SEG OPP. 


 

Du trakk deg fort bort fra grepet hans, viss Jason så dette hadde jeg eller han vært død nå.  Fortere sagt en gjort, Jason sprang ned trappen og stilte seg rett foran deg, illrød i fjeset. "Hva faen er det dere holder på med?" Jeg så fort bort på gutten før jeg snudde meg mot Jason igjen, han ventet på svar, øynene hans ble bare mørkere og mørkere. "Chris, opp nå!" skrek Jason, han gjorde som han sa, han kunne mistet livet om han ikke hørte etter, mens han var på vei opp trappen snudde han seg og gidde deg ett bekymret utrykk. Nå var du alene med Jason, dette kom til og ende skikkelig ille. Akkurat idet døren gikk igjen kjente du ett slag i kinnet, du klarte ikke og holde deg og skrek, de gjorde så sinsykt vondt. Jason smilte og slo til deg igjen, "HVA FAEN JASON SLUTT" Han ble overrasket over reaksjonen din, men startet fort og smile og enda ett slag traff deg. Etter ett par slag stoppet han, fortsatt like irritert, men av en eller annen grunn stoppet han. ?hva skjer med deg og Chris? han sto helt oppi ansiktet ditt, hjertet ditt dunket, og lysten til og skrike var stor, du kjente tårene presse på. Det var nesten umulig og holde deg inne, men jeg skulle ikke la Jason se min svakeste side, han fortjente ikke mine tårer. Enda ett slag traff kinnet ditt, ?svar på det jeg spør om? nå hadde du gjort han max irritert, noe han fortjente, men den eneste det gikk utover var deg. Du ristet svakt på hodet før enda ett slag traff denne gangen rett i nesen, blodet startet fort og strømme ned. Som jeg sa tidligere var noe av det verste jeg visste blod, bare jeg ser litt blod må jeg spy. Denne gangen kjente jeg spyet komme, "jj- jason jeg må spy"klarte du og få frem. Han presset deg hardere inntil veggen, de kullsvarte øynene hans var drepende. Ett slag traff magen din, det var ikke lurt for før jeg visste ordet av det sto Jason med fult av spy på seg. Han klikket helt mongo og slo til deg sikkert 100 ganger på rad, det var faen ikke min feil at han bokset meg i magen rett etter jeg sa jeg måtte spy, hva faen gikk det av den ungen.

 

Da han slapp deg sprang du bort til madrassen og la deg ned, nå ville du bare vekk, du var seriøst helt ødelagt av Jason, han pinte deg. Det hadde gått en stund, så jason måtte ha gått, du reise deg forsiktig opp, og krasjet rett i jason, så feil går det an og ta. Han smilte ondskapsfull til deg, " jeg tror vi må gå gjennom reglene i dette huset babe" Med en gang du fikk øye på han slang du deg ned igjen, men ble fort dratt opp igjen, det funket ikke og kjempe imot, han var mye sterkere, og dessuten ville jeg ikke bli mer banket opp for øyeblikket. Han gikk gjennom reglene, jada jada, alt han sa var at jeg altid måtte høre på han, gjøre som han sier, ikke tenkte tanken på og rømme, for han fant meg igjen uansett, og da var det ille ute for meg, selvfølgelig skulle du ikke følge de idiotiske reglene hans, men nikket svakt. "flott, har du spist?" blikket hans falt over på talerknen Chris hadde komt ned med, jeg hadde ikke rørt den engang. Han flyttet blikket opp mot deg, "hva faen *dittnavn* har du ikke spist noen ting?"Nei du hadde ikke det, du var så jævlig sulten, men ikke tale om at du skulle spise noe som kom fra dette huset. "*dn* hvorfor har du ikke spist!?" denne gangen var han enda surere i stemmen, hvorfor faen brydde han seg. Du så ned i bakken, det var nok lurest og svare han, "fordi jeg ikke vill spise mat fra deg" sa du frekt. Du så irritasjonen bygge seg opp i Jason, han tok tak i armen din og dro deg opp.  Du prøvde med all din makt og stoppe, men han var sterkere. Da han hadde dratt deg opp fra madrassen satt du deg ned igjen ikke faen om du skulle blimed han, men så lett gidde han seg ikke, før du viste ordet av det var du oppe i hendene hans. Du sparket og slo alt du kunne, men han brydde seg ikke. "gi faen bare ligg stille, du skal bli med meg" 



// fant ingen passende biler, hahah


// sorry for at det har blitt lite deler i dag og igår, men torsdager og fredager er jeg nesten ikke hjemme, så det kommer ikke til og bli mange deler disse dagene, om jeg ikke skriver dagen før. nå vet dere det! 

Hva syntes dere om historien sålangt? noe jeg bør endre på, skriv gjærne kritikk sånn at jeg kan forbedre meg! 

- Marie 

 

Én kommentar // 03.05.2013  @ 21:35 //painful love ( historie)

painful love - del 26

Jeg slo til han midt i ansiktet, han var så ekkel at jeg ville spy, nå hadde du virkelig gjort han pissed. 3 harde slag traff magen din, du hev etter pusten, derreter kjente du ett hardt slag i kinnet. Det gjorde jævli vont, men du skulle være sterk, jeg skulle ikke vise hvor vondt jeg hadde det. For sannheten var at jeg hadde så jævli vont at jeg trodde dette var slutten for meg.


Etter og blitt banket opp i over to timer, var hele kroppen min ødelagt, bare jeg bevegde litt på fingeren spredde smerten seg til resten av kroppen og ett hyl unslapp. Jason hadde virkelig banket meg opp, det lå masse blod vedsidenav meg og fortsatt strømmet det blod ned fra nesen. Du holdt snart ikke ut lenger, det gjorde så jævli vont, nå kunne jeg bare komme vekk fra alt, livet mitt var uansett ødelagt. I flere timer hadde jeg prøvd og såve, men smertene  hindret meg, selv om jeg var utrolig trøtt. Hva faen skulle Jason med meg, siden han ikke hadde drept meg enda. Han skulle sikkert bruke meg til noe, ett oppdrag eller noe lignede, fuck tanken skar seg virkelig inn i hjærteroten, for du visste at uansett hva han skulle, kom du aldri til og få se moren din igjen, viss du ikke klarte og rømme, NOE DU SKULLE KLARE. Uansett hva, den gangen du fikk sjangsen skulle du rømme, tanken fikk deg til og trekke litt på smilebåndene, men ble fort borte igjen da jeg høre døren smelle opp. Du snudde deg fort med ryggen mot og knep igjen øyene, selv om du fikk jævli vont av den raske bevegelsen. Etter en liten stund kjente jeg prikking på ryggen og en vennelig stemme som sa "slapp av, det er bare meg" Du kjente igjen den stemmen, det var gutten som kom ned med mat til deg. Redselen var ikke lenger i kroppen, og ett smil satt seg i ansiktet ditt. Han smilte tilbake før han satt seg ned vedsidenav meg. ? Så hvordan går det?? Jeg så rart på han, hvilket spørsmål var det, selvfølgelig går det ikke bra. Han skjønte fort at han hadde stilt feil spørsmål og sa "ojj, hva tenker jeg med, jeg vet jo at det ikke går bra.." Han sukket, det virket faktisk som han brydde seg, merkelig nok. Dere satt helt stille, uten og si noe, men det var ikke en klein stillhet, det var en herlig stillhet. Du følte deg trygg, trygg med gutten du ikke engang visste hva het. Du satt deg litt nermere han før du la hodet ditt på skulderen hans. Han reagerte fort, men gidde deg ett søtt smil og trakk deg enda nermere. Dette var virkelig det du trengte nå, noen som brydde seg.  PLUTSELIG OPNET DØREN SEG OPP. 


//sorry for sen og liten del, men har hatt det sykt travelt i dag.. så det blir bare denne delen idag.. 

mer? 

- marie

2 kommentarer // 02.05.2013  @ 20:05 //painful love ( historie)

painful love - del 25

Han kom nærmere deg og satt fatet forsiktig ned vedsidenav madrassen, ?hvordan går det? sa han med ett bekymret blikk,  det virket som han faktisk brydde seg, men hvorfor? ?eh.. ikke bra? klarte du og få frem, gutten sto fortsatt foran madrassen din og så bekymret på deg. ?jeg er så lei meg, Jason er ikke alltid like hyggelig? JASON det navnet virket kjent, du tenkte for harde livet, før det plutselig dukket opp ett navn, bare tanken av navnet gidde deg frysninger, Jason Mccann. 


?Jason?..Jason Mccann?? skrek du, gutten så sjokkert på deg, han ventet nok ikke den komme. ?Ja, viste du ikke det?? sa han overrasket. Fyfaen, Jason Mccann, han var den mest kriminelle personen her omkring, politiet etterlyste han overalt, og ikke nok med det, Jason hadde drept bestevenninnen min, tårene strømmet nedover kinnet mitt, du var sint og leideg på samme tid, han hadde faen meg drept bestevennen min, som betydde alt for meg. Dere har ikke fått vite det, men i LA hadde jeg en bestevenninne, men så flyttet hun til Canada pga moren hadde fått jobb der nede, etter noen måneder fikk jeg den verste beskjeden jeg kunne ha fått, hun var død, drept av Jason Mccann, og nå var det min tur. ?Hva er det?? gutten så sjokkende på deg der du satt og gråt, ?har ikke du noe med? sa du surt, du ville ikke snakke om det, hværtfall ikke til han. Han sukket og reiste seg, ?si ifra om der er noe da, og jeg har fått streng beskjed av Jason at du må spise? du hadde akkurat tenkt og ta en bit, men med en gang du hørte Jason kastet du skiven fra deg, ikke faen om du skulle spise noe Jason hadde laget. For alt jeg vet hadde han gjort noe med den, den sjansen tar jeg ikke. Han hadde kanskje klart og drepe bestevenninnen min, men jeg skulle kjempe imot for hun.

 

Plutselig opnet døren seg, det var lyst nok til og se hvem der var, ikke sjokkende sto Jason i dørkarmen. ?GÅ VEKK? skrek jeg mot han, noe som gjorde han irritert, han nermest sprang ned trappen og slang meg inntil veggen. ? du snakke faen meg ikke sånn til meg? skrek han opp i trynet mitt og slo meg rett i magen, ?AU FYFAEN JASON? du så ett lite smil trekke seg opp i ansiktet hans, ?åå, så du vet hvem jeg er? sa han og blunket. Jeg slo til han midt i ansiktet, han var så ekkel at jeg ville spy, nå hadde du virkelig gjort han pissed. 3 harde slag traff magen din, du hev etter pusten, derreter kjente du ett hardt slag i kinnet. Det gjorde jævli vont, men du skulle være sterk, jeg skulle ikke vise hvor vondt jeg hadde det. For sannheten var at jeg hadde så jævli vont at jeg trodde dette var slutten for meg.


// kort del, iknow.. eneste grunnen jeg postet denne delen før jeg hadde fått 2 kommentarer var fordi hun silje skrev at hun elsket den, og siden hun komenterte 2 ganger må det virkelig bety   at hun liker den. Blir glad for sånne kommentarer.  Hværtfall 1- 2 kommentarer før neste del
 - Marie

3 kommentarer // 01.05.2013  @ 19:04 //painful love ( historie)

Painful love- del 24

Der lå du, voldtatt og missbrukt, ikke visste du hvem gutten var engang. Tårene rant nedover kinnet ditt, dette var virkelig det verste som kunne skje. Du hadde også fått nye blåmerker, blåmerkene dekket de lange bena dine, ingenting og være stolt av lenger. Kroppen din værket som faen, hvorfor var jeg ikke død nå? Skulle han ikke voldta meg for så og drepe meg, i så fall skjedde det sikkert snart. Tanken på døden var skremmende, du var 16 år, livet ditt hadde så vidt startet, tanken på at du kanskje aldri fikk se familien din igjen. Hvordan hadde mamma det nå, hun merket vell at du var forsvunnet, jeg hadde vært fall vært borte i 2 dager, om ikke lenger. Kanskje politiet letet etter meg, og alt kom til og endre seg. Du trakk litt på smilebåndene av tanken, selvfølgelig letet de etter deg, kjenner jeg mamma rett. Faen magen min rumlet, jeg hadde ikke spist siden jeg ble kidnappet,  om han ikke hadde tenkt og drepe meg kunne jeg fått litt mat. Eller skulle han sulte meg i hel, ja kanskje jeg skulle få en lang pinefull død.  Livet mitt var bokstavligtalt ødelagt.

 

Du prøvde og såve, men det var umulig. Frykten for og dø, alle tankene mine var av frykt, jeg hadde så vondt at jeg snart besvimte. Jeg var blitt skikkelig tynn allerede, man så ribbeina mine, og jeg hadde så vidt fett på kroppen.  Mens du lå og vred deg i smerte hørte du roping oppefra, det må bety at de ikke var så langt vekke fra døren. Tanken gidde deg frysninger,  hvorfor kunne jeg ikke bare vært hjemme i sengen min, ante frykt og ingen fare. Brått opnet døren seg og ett ansikt kom til synet, det var ikke det samme ansiktet, nei det var en annen. Da han nærmet seg så jeg han hadde med seg noe, det var mat, TAKK GUD.  Han kom nærmere deg og satt fatet forsiktig ned vedsidenav madrassen, ?hvordan går det? sa han med ett bekymret blikk,  det virket som han faktisk brydde seg, men hvorfor? ?eh.. ikke bra? klarte du og få frem, gutten sto fortsatt foran madrassen din og så bekymret på deg. ?jeg er så lei meg, Jason er ikke alltid like hyggelig? JASON det navnet virket kjent, du tenkte for harde livet, før det plutselig dukket opp ett navn, bare tanken av navnet gidde deg frysninger, Jason Mccann. 


// ehe, jeg poster delen uansett, dere må vite at jeg ser IP adressen deres, så om noen kommenterer 2 ganger ser jeg det.. men jeg poster denne delen uansett! 2+ kommentarer for neste del

- marie

2 kommentarer // 01.05.2013  @ 17:25 //painful love ( historie)

Painful love- del 24

Hei! da er maratonet igang, håper dere liker delene!


Du åpnet øynene forsiktig, Forran deg sto gutten som hadde kidnappet deg, blodet rant nedover ansiktet hans, og han så ikke særlig glad ut. Jeg knep igjen øynene alt jeg kunne, blod var noe av det ekleste som finnes, men hva faen hadde skjedd? ?Kom? kommanderte han, du bare ristet på hodet, ikke faen om du skulle blime han. ?KOM NÅ? det var på kanten til skriking, men fortsatt kom du ikke, selv om du var redd, måtte du ikke vise det. Plutselig kjente jeg ett slag mot ansiktet, ?au faen da? skrek du, gutten brydde seg ikke og tok tak i armen din, faen så vondt deg gjorde. Han dro deg med inn i ett hus, opp en trapp og slang meg inn i kjelleren. Det var iskaldt, du hadde fortsatt på deg den korte kjolen fra festen. Det eneste som fantes der nede var en slitt madrass, der du mest sannsynlig skulle sove. Ett lite sukk unslapp munnen din før du gikk bort til madrassen og la deg ned, kanskje alt bare var en drøm.

 




 

Du våknet brått av banking på døren, før du hadde rukket og blunke var døren oppe. Det var mørkt så du så ingenting, bare en svart skygge gå nedover trappen. Du la hodet ditt ned i madrassen og ventet på det grusomme. Du kjente pusting i nakken din,  som gidde deg frysninger. ? SNU DEG? skrek han høyt, du lå der som en stiv pinne uten og bevege deg. Du kjente ett slag i ryggen,  ?viss du ikke snur deg, kan du angre? skrek han inn i øret mitt, fyfaen nå mistet jeg sikkert hørselen også.  Men nei du skulle ikke snu deg, han skulle ikke få det som han ville. Du kom nok til bli banket opp, men fortsatt skulle du holde deg strekt, og ikke vise smerten. 3 slag traff ryggen din, du måtte knipe igjen får og ikke lage lyd. Du kjente en arm gripe deg rundt magen din og plutselig så du gutten rett i ansiktet. Det første du la merke til var de nydelige nøttebrune øynene du kunne drømme deg bort i. Hva faen var deg jeg tenkte, han kidnappet meg han er voldelig og frekk. Du kikket fort bort, ansiktet hans var fortsatt helt hovnet opp fra i går, plutselig tok han tak i deg og slengte deg mot veggen. Nå sto du inntil veggen med han presset mot deg, blikket hans var festet mot deg, men du prøvde alt du kunne og se vekk. Du kjente ett slag mot magen, du bet sammen tennene for og ikke skrike. Han bare så på deg med ett lurt blikk, og ett skjevt smil, ekkle pedo var alt du tenkte. Han tok tak i haken din og dro den mot ansiktet sitt, du hadde fortsatt øynene igjen. Han begynte og berøre deg, frysningene kom langt ut i fingertuppene, med all din makt prøvde du og dytte han bort, men han var for strek.  Han begynte og dra opp kjolen min, du slo han alt du kunne i armene men det brydde han seg ikke om.  Nå sto du i undertøy, klar til og bli voldtatt. Du kjente ett dytt i magen og falt ned på madrassen med gutten over deg.


// har ferdigskrevet 6 deler, så om dere er flinke til og kommenter deler jeg alle idag, 2+ kommentarer for neste del

- Marie

 

2 kommentarer // 01.05.2013  @ 13:20 //painful love ( historie)

painful love- del 23

 

Du hørte personen nerme seg,  akkurat nå var ett fint tidspungt og dø på. Aldri før hadde du vært så redd, kroppen din var stiv som en pinne og du slet med pusten. Plutselig kjente jeg prikking på ryggen, fyfaen nå var livet mitt over tenkte jeg. Ett hardt slag traff kinnet mitt, ?AUU? skrek du, aldri før hadde noen slått til deg, og denne kom uventet i ansiktet. Jeg snudde meg brått, forran meg sto den samme gutten som hadde tatt med meg ut i bakgården på den festen, han som mest sansynelig hadde slått meg ned. Jeg kunne ikke se ansiktet hans, det var fortsatt dekket av en maske, hvorfor i alle dager gikk han med maske nå? Han kom enda nermere og satt seg på kne forran deg, ?Hei babe? æsj ekle pedo, hvem faen var han tenkte du. Jeg svarte ikke, bare satt helt i ro med blikket festet mot mannen.  Han tok tak i armen min og gidde tegn på at jeg skulle reise meg, kanskje hans skulle slippe meg ut. Under alt søppelet var det en dør, ikke rart jeg ikke hadde funnet den.  Når dere kom ut sto det en stor svart varebil rett forran døren, nå visste du hvor dette kom til og ende. Du hadde helt rett i neste sekund var du dyttet inn i varebilen, det var ikke snakk om forsiktighet her, hodet mitt krasjet rett i en stang midt i rommet.  Hvem faen har en stang midt i bagasjerommet, var det en strippestang ellernoe? Du kjente bilen bevege på seg, faenfaenfaen nå kom jeg aldri hjem igjen, viss det som sto i boken var min skjebne kom jeg til og bli drept.

 


//bare at bagasjerommet var så mye større og du lå ikke bundet. 
 

Det må ha gått 2 timer eller mer, enda hadde ikke bilen stoppet, skulle vi til kina eller pakistan. Ikke visste jeg, men akkurat nå kunne du ikke gjøre så mye med det, du hadde prøvd alt, slå i døren, skrike ALT men ingenting virket. Plutselig stoppet bilen brått, endelig tenkte du. Men ingenting skjedde, du satt der fortsatt men ingen hadde hentet deg. Skulle han la meg ligge her til jeg døde? Hadde han allerede vodtatt meg mens jeg fortsatt var borte. Plutselig hørte du ett smell i døren, det var som om noen hadde prøvd og skyte gjennom bakdøren på bilen, fyfaen du skvatt, hjertet ditt dunket som aldri før, nå var livet over og det var du sikker på. Døren opnet seg sakte, du knep igjen øynene og ventet på døden. Så ble alt helt svart.


// denne delen ble veldig rotete, men må skynde meg veldig, men jeg fikk så dårlig samvittighet om jeg ikke blogget idag( har sagt jeg skal bli finkere) Men imorgen  har jeg godt til og masse spennede skjer! stay turned, hahah ( sorry for skrivefeil) 

- marie

 


4 kommentarer // 30.04.2013  @ 21:14 //painful love ( historie)

MARATON- Painful love

Hei søtinger! 

Siden jeg har vært så dårlig til og blogge i det siste, skal jeg ha ett lite maraton for dere imorgen, siden vi har fri har jeg hele dagen til og skrive ( håper jeg) 

men en liten ting, som i alle andre maraton kommer jeg til og ha sånn fks. 3+ kommentarer for neste del osv. Da får jeg sett hvor mange som også leser historien! 

Jeg skriver en del til dere nå, men tror ikke det blir flere idag, men imorgen startet maratonet. gled dere! 

- marie 




Ingen kommentarer // 30.04.2013  @ 20:53 //painful love ( historie)

Painful love- del 22 ( jason mccann)

Jeg opnet forsiktig øynene, det første som slo meg var lukten, det luktet søppel. Når jeg fikk åpnet øynene skikkelig merket jeg fort hvorfor, jeg lå bokstavlig talt i søppel. Det var ingen vinduer i rommet, bare masse søppel, lukten fikk det til og spy. Jeg verket i hele kroppen, på armene mine kunne jeg se blåmerker som var alle mulige farger. Hvor faen var jeg? Og hva faen skjedde i går? Det eneste jeg husker er at jeg ble med en gutt ut i bakgården og snakket, så ble plutselig alt helt svart. Tårene startet og trille, de hadde tatt mobilen min, og det var ingen mulighet til og komme seg ut, veggene var laget av betong, og det fantes ikke en eneste dør, hvordan i alle dager hadde jeg kommet meg ned her. Jeg hørte masse gnagelyder som måtte si at det var rotter her, fyfaen det værste du visste var rotter og mus, de var så ekkle. Fort løp jeg opp på toppen av alt søppelet, for og ikke bli spist opp av rotter.  Magen min romlet noe sykt,  jeg var utrolig sulten. Men nå så ikke fremtiden så lys ut,  ligger i ett innesperret rom fullt av søppel, sikkert langt hjemmefra. Jeg fikk grusome tanker inni meg om hva som kan ha skjedd, ble jeg voldtatt? Kidnappet? Jeg vet da faen ikke, det eneste jeg visste var at noen måtte ha slått meg ned, men hvem?hvorfor? Alle disse spørsmålene fløy rundt i hodet mitt,  nå håpet du bare på at en eller annen person snart kom for og redde deg.



 

Jeg visste ingenting om hvor lenge jeg hadde vært borte, kanskje jeg hadde vært borte i flere dager, da skjønner jeg hvorfor jeg er sulten. Selv om jeg befant meg i masse mat, var ingenting spiselig, noen eplebiter og råtten mat var det enste jeg fant.  Midt i alt søppelet fant jeg en bok, og siden jeg ikke hadde annet og gjøre begynte jeg og lese. Den handlet om en jente som ble voldtatt og drept, tanken gidde deg frysninger. Kanskje dette var ett tegn? KANSKJE AKKURAT DETTE SKJEDDE MEG DEG.  Plutselig hørte jeg en dør åpne seg, jeg skvatt skikkelig men tørte ikke og snu meg. ? Så du har funnet boken? Det passer fint for nå vet du hva som skjer med deg? hørte du en stemme si, stemmen gidde deg frysninger i hele kroppen, du kjente igjen den stemmen. 


//denne delen skrev jeg utrolig fort, ville skrive en del til dere før paradise begynner, kommer kanskje en del til etter det! ( derfor er den litt kort) 

-marie

Ingen kommentarer // 29.04.2013  @ 21:18 //painful love ( historie)

Painfu love- del 21 ( Jason Mccann)

da håper jeg dere liker endringene mine, dette er kanskje den lenste delen jeg har skrevet, men jeg er full av motivasjon nå ettersom jeg startet på "nytt" Kan være litt skrivefeil, skrev denne delen ganske fort.. 

 


Hva faen skjedde meg Justin nå?  Jeg så bort på han, mens han sto og snakket med kompisene sine som om jeg ikke fantes. Var det sånn han var mot alle han møtte, latet som om han ikke kjente deg? Dere som hadde hatt det så perfekt, jeg fikk lyst til å grine. Rett som det var startet jeg å gråte, jeg sprang inn på toalettet og tørket tårene. Etter det bestemte jeg meg for å gå hjem, akkurat nå orket du ikke og være på skolen lenger. Når du kom hjem la du deg i sengen og gråt, hvafaen skjedde. Han var skikkelig bitch på skolen, når man ikke sier hei engang har man ett problem.  Jeg ble sliten av alle tankene som fløy rundt i hodet, hvorfor skjedde dette, alt var så perfekt.

 

*1mnd senere*  ( hopper en månde frem siden da kan ting begynne og skje)

 

Jeg hadde verken snakket eller møtt Justin, en månde hadde gått allerede. Han var blitt skikkelig frekk med alle, han var rett og slett blitt en skikkelig badass. Jeg syntes badasser er litt digg, men ikke når man begynner og bli frekk, og ignorerer folk helt. Fortiden tror jeg ikke karieren hans gikk helt bra heller,  han hadde falt helt ut av popverdenen. Jeg begynte og ikke bry meg så mye om han lenger, selv om han hadde vært idolet mitt så lenge, kan jeg ikke si han var mye å se opp til lenger.  Jeg gikk fortsatt på den samme skolen, hadde funnet meg noen venner, men ikke sånn close friendship, jeg prøvde og være venn med alle, sånn at jeg alltid hadde noen, det var det viktigeste for meg.  Senere i dag skulle du på fest med noen av venninnene dine fra klassen,  faktisk din første fest her i Canada, du gledet deg veldig.  Jeg gikk inn i walk in colsetet mitt og fant frem en kort svart kjole, og bestemte meg for og krølle håret. Du gikk for en enkel sminke, og noen svarte pumps.

 

url.jpg

 

                   

                                                                Noe lignende uten det svarte "sløret"

 

 

Da dere ankom festen fikk dere en velkostshoot, egentlig var du ikke gammel nok til alkohol, men det gidde du blanke faen i. Man lever bare en gang, nyt det mens du enda lever? det er ett ordtak jeg liker veldig bra, og passer meg veldig. Det var mange folk, de fleste sto danset med kjærestene sine, men jeg hadde kommet på fest uten en. Du ønsket deg gjerne en kjærseste du kunne fortelle alt til, kose med og elske, men tiden får vise. I dag skulle du bare ha det moro og feste.  Mange gutter spurte om en dans, jeg er ikke vanskelig å be så jeg danset med alle.  Mens jeg stod og danset med en random gutt, dro noen med i armen. Han dro meg intil seg og spurte om og danse. Jeg fikk litt ekkel følelse innimeg, men lagå det var bare en dans. Det kom en slowdans på og gutten trakk med nermere, jeg la hendene mine rundt halsen og vi danset i takt.

 15182962.jpg


da dansen var ferdig spurte han meg om jeg ville blime ut og få litt frisk luft. Jeg nikket og vi gikk ut på bakgården, vi sto og pratet litt å hadde det faktisk ganske morsomt, han var veldig hyggelig. Men jeg kunne ikke se ansiktet hans, han hadde en slags ?maske? på om en stor hette som dekket ansiktet, og han ville ikke si navnet sitt. Plutselig kjente du ett slag i magen og alt ble mørkt. 

 


Hva syntes dere?

- mer? 

- Marie 

2 kommentarer // 29.04.2013  @ 20:30 //painful love ( historie)

planer for painful love

Okeiokei, i de neste delene kommer dere til og bli litt forvirret, men det er rett ogslett fordi jeg ikke finner noe spennende historien kan handle om, så jeg har bestemt meg for at dette er nå en Jason Mccann historie. Håper dere klarer og vende dere til det, Alt som har skjedd til nå mellom hun og justin har skjedd, men han "svikter henne på en måte" ! men hun har flyttet begynt på ny skole osv! 

Jeg har blitt veldig insprirert av andre Jason Mccann historier, så kanskje det blir litt likt? men selvfølgelig blir det ikke likt, men ja haha. 

og jeg skriver i JEG person! 

 

Da håper jeg dere liker den "nye" historien, jeg har MANGE planer om hva som skal skje! 


godgutten! 


Hva syntes dere om endringen? 

- Marie 

Ingen kommentarer // 29.04.2013  @ 19:49 //painful love ( historie)

Painful love - del 20

Først vill jeg bare si at nå er faktisk motivasjonen kommet, etter jeg satt og lese historier i hele går, har jeg masse inspirasjon. NEI jeg skal ikke herme, får bare litt inspirasjon til hva som kan skje. håper dere liker historien min til nå, jeg er ikke en profisjonel forfatter ellerno, så det er nok mange småfeil innimellom! 


Forsiktig banket du på døren,

  du følte at du kunne spy når som helst, dette var noe av det verste du visste. Jo, du hadde byttet skole mange ganger, men denne var spessiel, og nå vill du hværtfall gå her siden da har du muligheten til og treffe idolet ditt. Døren opnet seg og en mann kom til synet, ett smil spredde seg rundt munnen hans idet blikkene deres møttes. ?Bare kominn? forsiktig gikk jeg inn, alle blikkene var rettet mot meg, fyfaen nå ville du springe ut. ? dette her er *dittnavn* den nye eleven jeg snakket om, ta henne godt imot?  Du sto og stirret i bakken, kanskje du så helt mongo ut, men du kunne ikke noe for det. ?kan du ikke fortelle litt om deg selv?? hørte du læreren si, ja selvfølgelig dette måtte skje, du kom til og få jernteppe og ikke klare og si noe. ?ja, jeg heter *dittnavn* kommer fra LA, liker og være med venner og driver med cheerleading? 

du så så vidt opp mens du snakket, blikkene var fortsatt festet mot deg, noe som var ganske ekkelt. ?flott, du kan gå å sette deg på den ledige plassen der? sa læreren og peket på en ledig plass helt bakerst. Mens du gikk gjennom klasserommet for og komme til plassen din, hørte du mange hviske til hværandre. Det var helt sikkert noe negativt om deg, at du så ut som en sjenert liten drittunge. Det virket kanskje sånn, men når de ble kjent med deg, var du ikke sjenert en plass.

 

Vedsidenav deg satt det en gutt på hver side, flott omringet av gutter. Selv ville du ikke si du var type guttejente, egentlig peide du ikke og være så komfortabel med gutter, bare noen. Som justin, du følte deg komfortabel fra første stund, men justin var jo justin, uansett tror du han satt pris på at du ikke var så sjenert, da hadde det blitt ganske mange kleine stunder. Da det ble friminutt kom alle jentene bort til deg, de spurte deg om mange spørsmål de ville ha svar på, det var egentlig ganske koselig, det virket som de ville vite om deg, og bli kjent med deg. 

Dere gikk ned til kantinen for og kjøpe mat, da du så Justin i matkøen. Hjerte ditt dunket fortere og fortere, du fikset litt på håret og mannet deg opp, du ville ikke vise din nervøsitet. Selv om du følte dere hadde kjent hværandre lenge osv var det fortsatt spennende og møte han, liksom han har vært idolet mitt siden 2009. Da du kom bort til matkøen snudde Justin seg og så på deg, men snudde seg raskt rundt igjen, ingen smil eller ett hei engang. Du ble skikkelig trist, husket han deg ikke? ?hei Justin? sa du mens du prøvde og virke glad i stemmen, han snudde seg ikke. Det var som om han ikke reagerte. Hva faen? 

 


 Mer?

okeiokei, nå føler jeg meg masete, skriver dette i hvært inlegg, men jeg får ikke noe motivasjon fra dere, jeg vet egentlig ikke hvor mange som leser den engang.. Bare en liten kommentar hadde hjulpet sykt mye på motivasjonen.. men jeg vill ikke mase heller.. 

- Marie  

Én kommentar // 29.04.2013  @ 16:56 //painful love ( historie)

Painful love del 18

Hei! 

Først og fresmt vill jeg si unnsyld, jeg har ikke blogget på 2-3 uker.. men har rett og slett vært veldig opptatt i det siste, og motivasjonen har ikke vært helt på topp. Men selvom motivasjonen ikke er det skriver jeg likevell, for jeg vet det er noe som leser den. Håper dere liker historien fremover, det er nå alt starter. 

Siste avsnitt på forigje del, siden dere har kanskje glemt det litt ut. 

" Plutselig dannet ett smil seg rundt munnen din, i morgen skulle du på skolen, og Justin gikk der! Du fikk møte han allerede i morgen, du gledet deg utrolig masse. Du skulle springe bort og gi han en klem, du savnet han sånn, liksom det er selveste Justin Bieber. Klokka ble mye, og du var utrolig trøtt og bestemte deg for å legge deg. Du gikk på badet og pusset tennene, da du så deg i speilet stoppet du brått opp. Hvorfor ville justin snakke med en som deg, du var ikke spesielt fin.. Du slet veldig med selvtilit som sagt,  du var rett og slett ikke fornøyd med deg selv. Du snudde deg, du klarte ikke å se på speilbildet engang. Når du kom tilbake til rommet hadde du fått en melding, FRA JUSTIN. ? hadde det fantastisk i dag. Sov godt, klem justin. Ordene varmet hjertet ditt, han hadde hatt det fantastisk med deg! Nå kunne du sove med en enda bedre følelse. " 



Du våknet veldig tidelig, idag ville du ordne deg ordentlig i tillfelle du møtte Justin. Etter du var ferdig i dysjen fant du frem noen klær, det var ikke så varmt idag så du fant frem en bukse og en genser. Klokka var allerede 8, skolen startet hall 9 noe som vill si at du hadde bare ca 15 miuntter på deg. Du sprang til kjøkkenet og lagde deg fort noen sandwich som du måtte spise på veien. Du tok på deg hvite converse siden du visste han likte det, engentlig tengte du ikke og inponere han, dere var jo allerede gode venner. Men uansett det var første skoledag, og selvom dere hadde møtes før skadet det ikke og pynte seg litt ekstra. Du åpnet døra, det var jo fint vært ute, det var sol.  Det kom til og se helt teit ut viss du kom i tykke klær, men du hadde ikke tid til og springe opp og bytte. SAME SHIT 
Siden det var så fint vær gikk du, moren din hadde kjøpt en scooter til deg som du kunne bruke. Da du kom til Justin hus stoppet du, her hadde du møtt Justin, utenfor hans egent hus. du fellet en tåre, men du hadde sminke på deg, og ville ikke se ut som ett monster på skolen. Da du kom til skolen kjente du sommerfuglene i magen, du gruet deg jo litt med tanke på hva som skjedde sist gang, men det skulle ikke skje nå, ikke når du visste at justin også gikk der. Sakte opent du døren inn til skolen, heldigvis var det ingen der, timene hadde startet allerede, men rektoren hadde bed meg komme litt senere. Det betydde at du måtte gjøre det samme som sistgang, komme inn i timen når alle satt iro. Flaueste måten, men idag skulle du være tøff. Sakte gikk du bortover gangene, skolen var faktisk ganske stor til og være privaskole. Du stoppet forran døren til rektroen, puster dypt inn før du banket på. Kom inn hørte du en stemme si, du åpnet forsiktig døren og gikk inn. Det satt en dame der, hun vikrket ganskske hyggelig, det beroliget deg. Du satt deg ned i stolen over katetert hennes. Dere snakte om alt fra gamle skoler, til livet ditt. Så reiste hun seg, "er du klar for og møte klassen din?"  Da kjente du en klump i magen, nå var tiden inne. Forstiktig reiste du deg opp av stolen og nikket svakt. Hun fulgte deg helt til døren, " lykke til" sa hun før hun gikk. Så du måtte altså gjøre dette helt alene. wish me luck. 

Mer? ( Plis komenter mer eller no, da vet jeg at folk leser, og motivasjonen går opp) 
- marie 
Ingen kommentarer // 27.04.2013  @ 09:44 //painful love ( historie)

painful love- del 17

Du trakk deg forsiktig ut av klemmen hans, selv om du ville stå der for alltid.  Smilet hans var fantastisk, du klarte ikke og ta øynene vekk fra hans. Dere sto der og fikk skikkelig øyenkontakt, noe som var værdens beste følelse.  Allerede nå kunne du kalle han bestevennen din, og han kunne kalle deg hans. Da du kom inn sprang du opp på rommet og slang deg i senga. Tårene startet og trille, mest fordi du var glad, eller det var bare derfor! Du var så utrolig heldig som fikk være med ham, han vet hvem du er, at du eksisterer. Du gledet deg utrolig mye til nestegang, dere måtte jo treffes igjen, det hadde han lovd. Mens du lå der i sengen og tenkte, kom du på at du hadde tatt bilde med Justin. Dette måtte du legge ut! Alle skulle få se at dere var venner, at du aldri må slutte og tro på drømmene dine, for det gjorde ikke du, og nå var dere venner. Allerede etter 5 minutter var det over 100 stykker som hadde likt bildet, og alle kommenterte sånn ? du er sykt heldig? ?hils fra meg? haha joda, du orket ikke og hilse fra alle sammen, det ble bare helt rart. Plutselig høre du telefonen ringe, ?ryan? sto det, hva faen ville han? Skulle han begynne og plage deg til og med når du bor i Canada. Du valgte og svare, kanskje han bare lurte på noe. ?hei? sa du, ingen svarte ? halloo, er det noen der? ingen svarte. ?ojj, ja hallo? sa stremmen til Ryan.  Plutselig begynte han og snakke om bildet av deg og justin, du sa dere var venner og skulle henge sammen flere ganger. Du hørte ett lite sukk, ? men du er ikke forelsket? du ble sjokket over spårsmålet hans, hvorfor skulle han vite det? Han hadde absolutt ingen ting med det og gjøre, du var ferdig med han for lengst! ? svar *ditt navn* ? du tenkte deg om, såklart du hadde alltid vært forelsket i Justin, men nå når du hadde møtt han, følte du dere passet som venner, du ville ikke ødelegge vennskapet med kjærlighet. Det hørtes sikkert helt sykt ut og si dette allerede nå, men dere ble skikkelig gode venner den dagen. ? har ikke du noe med? svarte du frekt tilbake. Han bare la på, for en drittunge tenkte du.

url.jpg

 

 

 Plutselig dannet ett smil seg rundt munnen din, i morgen skulle du på skolen, og Justin gikk der! Du fikk møte han allerede i morgen, du gledet deg utrolig masse. Du skulle springe bort og gi han en klem, du savnet han sånn, liksom det er selveste Justin Bieber. Klokka ble mye, og du var utrolig trøtt og bestemte deg for å legge deg. Du gikk på badet og pusset tennene, da du så deg i speilet stoppet du brått opp. Hvorfor ville justin snakke med en som deg, du var ikke spesielt fin.. Du slet veldig med selvtilit som sagt,  du var rett og slett ikke fornøyd med deg selv. Du snudde deg, du klarte ikke å se på speilbildet engang. Når du kom tilbake til rommet hadde du fått en melding, FRA JUSTIN. ? hadde det fantastisk i dag. Sov godt, klem justin. Ordene varmet hjertet ditt, han hadde hatt det fantastisk med deg! Nå kunne du sove med en enda bedre følelse. 


 mer? bestemt meg for og begynne med 3 kommentarer før neste del, bare for å se at folk faktsik leser historien min. 

-marie 

2 kommentarer // 11.04.2013  @ 19:58 //painful love ( historie)

painful love- del 16

Etter en halvtime var du ferdig kledd og sminket, du ble faktisk ganske fornøyd med resultatet, men du ville absolutt ikke si du var pen. I alle år hadde du slitt med dårlig selvtillit, du har alltid følt veninnene dine var så mye penere enn deg. Men faktisk har justin hjulpet deg gjennom dette også, han sier alle er fine sånn som de er, jeg vet han elsker meg for hvem jeg er. Og du var utrolig stolt over å kunne kalle deg en belieber, faktisk talt var du i familie med han, belieberfamilien. Du kjente nervene ta overhånd, om ikke lenge skulle du møte han igjen, helt sykt og tenke på. Da du kom ned så mamma sjokket på deg, hvor skal du? Og hvorfor så pen? Du hadde helt glemt og fortelle mamma om justin, men kanskje det var like lurt. ? nei skal bare ut med noen veninner, ikke noe spessielt? du så på blikket hennes at det så mistenksomt ut, du klarte ikke og lyve for henne. Men allikevel stoppet hun og spørre, selv om hun visste du lyver henne rett opp i trynet.  Nå var klokken 7, justin kunne være der når som helst! Du ventet utålmodig ved døren, du var så klar til og åpne den. Plutselig kjente du det vibrere i vesken, det var en melding, fra justin. ? Jeg er utenfor, let etter meg? sto det, så søtt du skulle på skattejakt. For justin var virkelig en skatt.  Du rev opp døren, det var ingen biler i gårdsplassen, du gikk ut på gaten, men det var ingen tegn til justin der. Plutselig kjente du noen som klemte deg bakfra, ?hei?sa han med den sexy stemmen, du skvatt til, og snudde deg brått. Du møtte de brune øynene som var til og dåne for, hvorfor måtte han være så perfekt. ? hei? sa du og gidde han enda en klem. Akkurat nå prøvde du og holde deg rolig, du hadde nemmelig lest at justin ville ha jenter som var rolige rundt ham, og ikke skrek og gråt og ikke klarte å snakke. Du ville jo gjøre best mulig inntrykk. Dere sto og snakket om alt og ingenting, han spurte deg hvor du var fra, hvorfor du flyttet og hvilken skole du gikk på. Han stoppet brått når du svarte på det siste spørsmålet. Men etterhvært så du ett glis, ?der går jeg også? nå klare du ikke og holde deg rolig lenger, det var Justin du hadde sett tideligere, det var han rektor mente.



 

Dere hadde det utrolig morsomt sammen, han tok deg med til parken for å se på stjernehimmelen, han var så utrolig søt. Dere lo masse, allerede var dere blitt gode venner, du hadde helt glemt ut hvem du egentlig var med, nå føltes han bare ut som en vanelig gutt, din bestevenn. Det ble sent, og justin ville følge deg hjem, noe du syntes var helt greit. Plutselig stanset han opp midt i veien, du så bekymret på han, ?hva er det?? nei jeg kom bare på en ting, du kan ikke danse kan du? Jeg så morsk opp på Justin, jo du kunne danse, du elsket det! ? jaa? sa du glad, du så smilet hans bre seg ut over hele munnen. ? du skjønner jeg trenger en danser til musikkvideoen min og du hadde vært perfekt, vet alt kommer litt brått på men føler jeg har kjent deg i flere år allerede? Du ble glad av og høre de ordene fra justin, det var en bekreftelse på at dere følte det samme. ? JAA SELVFØLGELIG? skrek du ut, han så litt sjokket på deg før han smile igjen, ?flott, første time er i morgen, kan du?? du tenkte deg om, utenat du viste hvorfor egentlig, selvfølgelig skulle du ikkenoe, du hadde droppet hva som helst uansett. ? jaa? ?flott? da henter jeg deg i morgen, om du har ta på deg en shorts å en singelett,? han blunket til deg, hahaha hva var det han tenkte nå? Men du gjorde selvfølgelig hva han sa. Dere stoppet forran døren til huset ditt, ?jeg har hatt det utrolig morsomt med deg? sa du til justin, ?jeg også, vi må finne på mange ting sammen? Du ble så glad, han var en bestevenn du altid hadde ønsket deg. Han trakk deg forsiktig inn til en klem. Duften av perfymen hans kilte inn i nesten din, du ble varm, kunne livet bli bedre nå? 

 


Mer? 

//sorry for at jeg blogger så lite men får ingen motivasjon fra dere! Jeg aner ikke engang om folk leser den.. det hadde vært fint med kommentarer/ tilbakemeldinger. For å få motivasjonen litt opp! 

4 kommentarer // 08.04.2013  @ 19:31 //painful love ( historie)

painful love -del 16

Du våknet av vekkeklokken din, det var bare 1 time til du skulle være på skoleintervjuet. Du gruet og gledet deg litt, tenk om de ikke ville ha deg der, om du dommet deg skikkelig ut. Men du skulle prøve og holde tungen beint i munnen, og ikke snakke så mye bullshit. Du fant frem noen helt okei klær, satt opp håret i hestehale og sminket deg lett.  Som vanlig fikk du ikke tid til frokost, men i dag hadde du enda dårligere tid, siden du måtte gå bort til skolen. Plutselig slo det deg, du måtte forbi justin´s hus,  forbi den samme plassen livet ditt ble snudd på hodet, fra trist til verdens lykkeligste. Og det er sant, du er verdens lykkeligste person, du skulle ut med Justin, bare du og han. Ingen i hele verden kunne være så heldig som deg, du skulle liksom på en ?date? med Justin. Du tenkte så mye at tiden gikk helt fra deg, tilslutt måtte du springe hele veien, og kunne ikke stoppe ved huset til Justin. Du måtte gi ett fint førsteinntrykk til rektoren, hadde ikke vært så populært og komt for sent første dagen.

 

//antrekket ditt

 

Skolen var veldig liten, kanskje 100 elever max, mye enklere og finne roen. Du gikk inn på skolen og så deg rundt, nesten ingen mennesker var til og se, bare ett kjærestepar som satt på en benk i hjørnet og klinte. Det var litt kleint og gå forbi dem, du prøvde og se vekk men fortsatt veldig kleint, de hadde liksom that special moment. Du fant kontoret til rektoren og banket forsiktig på døren, ?kom inn? hørte du en vennlig damestemme si. Du gikk inn og dere hilste, du var ikke spesielt nervøs, men du ville jo gjøre det bra sånn at du fikk begynne. Dere pratet en god stund, om alt og ingenting. Du fikk også vite at det var en ganske spesiell elev på skolen, men hun ville ikke fortelle deg hvem. Mens dere satt der og snakket såg du plutselig ett glimt av en person du hadde sett før, du tenkte deg om, det så ut som justin! Du ble helt fra deg, gikk justin på denne skolen? Det var helt sykt! Du måtte finne det ut, men rektoren ville ikke svare deg. Du kjente du ble skikkelig nervøs men også glad, dere skulle liksom møtes senere, og nå går han kanskje på samme skole. Egentlig så blir du veldig glad om han går der, se han hvær dag, hvor perfekt hadde ikke det vært? Møtet ble ferdig, og hun ønsket deg velkommen til og starte på skolen dems. Mens du gikk holdt du utkikk etter Justin, eller noen som lignet. Men du kunne ikke akkurat gå rundt og luske på skolen som en slags idiot, eller jo du kunne men det hadde vært bortkastet tid om det ikke var Justin. På veien hjem stoppet du og satt deg på benken, du ble sittende i en time og tenke. Denne benken betydde så mye for deg nå, værdens beste benk! Når du kom hjem lagde du deg mat, satt og så på tv før du måtte stelle deg. Nå gledet du deg skikkelig! 

 


mer? 

- marie 

2 kommentarer // 07.04.2013  @ 17:21 //painful love ( historie)

painful love- del 15

Hjertet ditt slo fortere enn det noen gang hadde gjort, nå var det Torsdag altså om 1 dag, I MORGEN. Justin Bieber ville møte deg i morgen, hvor fantastisk var ikke det? Dette var det beste som har skjedd deg, nå angrer du ikke ett sekund på at du flyttet til Canada, da hadde du kanskje aldri møtt Justin. Det var en forferdelig tanke,  men du trengte ikke å tenke på de vonde tankene som kunne ha skjedd, nå har det skjedd og du er den lykkeligste personen i verden.  Du klarte ikke å la være å ringe Ashley, du tastet inn nummere hennes og før hun rakk og si hei skrek du ? VET DU HVA JEG SKAL MØTE JUSTIN BIEBER? Det ble helt stille før du hørte ett skrik. Du fortalte henne om alt som hadde skjedd, hun var helt borte! Hun var nok veldig misunnelig på deg, for hun elsket også Justin Bieber. Men du lovde henne at du skulle spørre om autograf,  det var det minste du kunne gjøre for bestevenninnen din!  Du gledet deg sykt mye, men hva skulle du ha på deg? Hvordan skulle du være på håret? Du kunne ikke akkurat overpynte deg, det var ikke akkurat en date.  Du bestemte deg for å ha på en shorts å en kul singlet, verre var det ikke. Du fant også frem en vekse og ett par solbriller som passet antrekket.

 

Du hørte døren gikk opp nede, moren din var sikkert hjemme fra Kino.  Men hvem hadde hun vært med? Du måtte spørre henne,  viss hun begynte å lyge til deg også så var det ille. Om hun datet en annen var et bedre å si ifra, enn og lyve. ? Hei mamma, var det morsomt på kino?? Hva for ett spørsmål var egentlig det? Selvfølgelig hadde hun kost deg, hvem koser seg ikke på kino liksom. Du så hun ble irritert når du spurte i vei så det var nok lurest og stoppe. Hun måtte være i litt godt humør når du skulle snakke med henne om skolen.  ? kan jeg snakke med deg nå?? hun så ikke ut til og være i det beste humøret, men du ville ikke på skolen i morgen så det var best og snakke med henne i dag. Dere satt dere i stua, hun stirret på deg, når du skulle snakke med moren din visste du aldri hvordan du skulle begynne. Men så forklarte du henne hva som skjedde i dag, og at viss du kom tilbake kom alle til og hate eller mobbe deg. Etter 2 timers lang diskusjon sa mamma ja, hun ringte privatskolen og fikk intervju neste dag.  Du gledet deg villt til i morgen, først intervju med skolen, men det beste møte Justin igjen. Du bestemte deg for å gå til sengs, du ville bare at det skulle bli neste dag. Akkurat idet du la deg i sengen fikk du en melding, FRA JUSTIN. ? gonatt babe, henter deg klokken 7 i morgen?  HAN KALTE DEG FOR BABE, kunne livet bli bedre nå? Du sovnet med værdens beste følelse, dette kunne virkelig ikke være sant. 

 

 


MER? 

- marie

Ingen kommentarer // 05.04.2013  @ 22:43 //painful love ( historie)

Painful love - del 14

Då så skuffet på mobilen, det var ikke Justin men Kate som lurte på hvordan det gikk. Jo akkurat nå var alt helt perfekt, du hadde møtt Justin + han hadde gidd deg nummeret sitt. Senere skulle du snakke med mamma om skole, du ville heller begynne på en privatskole like ved. Imens du ventet på at moren din skulle komme hjem stalket du alt du kunne finne om Justin, hvilke jenter han likte Osv, selv om du hadde gjort det 1000 ganger før. Du var så spent, tenk om han svarte deg han var sikkert opptatt med den nye sangen sin, når han var ferdig på platestudioet så han helt sikkert meldingen din. Det eneste du kunne nå var å vente i spenning, men det var en god følelse, for du viste han kom til og svare deg, det var tråsalt han som hadde gitt deg nummeret.  Du hørte en lyd nede, det var nok moren din som kom hjem. ? kan du komme ned og hjelpe meg litt?? du hørte hun var stressa, men hvorfor i alle dager var hun det? Du gikk ned og  spurte henne hva som hastet sånn,  men fant det fort ut da hun sto med en kinobilett i hånden. ? MAMMA! Hvem skal du på kino med?? Hadde moren din allerede funnet en ny type, etter bare 1 dag? ? Bare en venninne fra jobben? Men du kunne høre på stemmen hennes at det ikke var sant, heller en Venn fra jobben, som vill si en gutt. Helt ærlig ble du veldig skuffet over moren din viss hun allerede begynte å date.  ? Men mamma.. det er noe jeg må snakke med deg om.?  hun så opp på deg og kom nærmere, hun klarte alltid og se på deg når du var lei meg. ? vennen, hva er det?? du ville ikke skuffe mamma, men du klarte absolutt ikke å gå på den skolen. ? jeg vill bytte skole? du sjems litt over det du nettopp hadde sagt, her står du og sier du vill bytte skole uten og ha vært der nesten. ? kan vi snakke om dette senere, jeg må løpe nå? Før du rakk og svare var hun ute av døren, det var jo mye til hjelp tenkte du.

 

Du gikk opp på rommet ditt igjen,  det var ikke mye og finne på alene hjemme. Tv var kjedelig, og du hatet å lese. Du bare lå på sengen og tenkte, tenkte på Justin. Han var bare helt perfekt,  og  at han snakket til deg var helt uvirkelig. Han kunne bare gått forbi, men han vekket deg til og med. Det måtte jo være en grunn? Enten så syns han synd på meg som lå ute på benken og sov, eller som i dine fantasier syntes han du var pen. Du håpet selvfølgelig på den siste, hvem gjorde ikke det liksom? Du fant frem telefonen og ringe Kate, du hadde helt glemt ut og svare på meldingen hennes. Dere snakket en god stund,  å dere ble enige om at hun og Ashley skulle komme til deg neste uke. PERFEKT. Plutselig pep mobilen din, imens du snakket med Kate.  From Justin sto det,  Du skrek og sa til Kate at du måtte legge på. I all hastværk la du på samtalen og åpnet meldingen.  Øynene dine ble store av lykke, du kunne ikke annet en å gråte. FYFAEN. Dette skrev justin til deg: ? Hei søta,  skal vi møtes på fredag, klem Justin? JUSTIN VILLE MØTE DEG, KUNNE LIVET BLI MER PERFEKT NÅ! 

 


MER? 

- Marie

Ingen kommentarer // 05.04.2013  @ 15:26 //painful love ( historie)

painful love - del 13

Forran deg sto faen Justin Bieber, i ekte person. Du startet å hyle og gråte enda mer, fyfaen Justin Bieber sto vedsiden av deg.  Du stirret lenge på han før du sprang inn i armene hans. ? hei søta, hva gjør du her?? Du klarte ikke å si noen, ikke ett lite pip engang. Du var helt Starstucked, dette var drømmen din, møte Justin Bieber og nå sto han foran deg, helt alene! Han strøk deg på kinnet og ba deg roe deg ned. Du prøvde så godt du kunne, men det var ikke enkelt. Han var perfekt der han stod, med de sjokoladebrune øynene og det herlige smilet. ? Jeg elsker deg? klarte du og få frem.  Du så Justin smile bredt og kom nærmere for en klem. ? elsker deg også? hvisket han i øret ditt. Stemmen hans, åhh den var til og dø av, du var svimmel og klarte ikke å tenke klart. Tårene rant du fikk ikke til og stoppe dem, hele kroppen skalv, men du prøvde ditt beste siden han hadde sagt at det ikke var noe å være redd for. Dere pratet en stund før justin sa at han måtte til platestudioet og møte Scooter fordi de skulle spille inn en ny sang. Dette var fantastisk, helt ubeskrivelig. Du fikk en stor klem og ett kyss på kinnet. ? Her er nummeret mitt, ring meg engang? sa han og bunket før han forsvant bak ett hjørne. FYFAEN selveste Justin Bieber hadde bed deg ringe han opp igjen, dette var bare helt sinnsykt.  Du begynte og lurte på om dette bare var en drøm, det kunne umulig være ekte. Du kløp deg selv i armen, nei det var ikke en drøm, DET VAR SANT. Han var bare helt perfekt, du hadde hørt at han var kjekkere i virkeligheten, men fyfaen han var deilig. Du smeltet helt i øynene hans, tenk at han vekket deg! Du så ned på lappen du fikk, der sto det ett telefon nummer og underskrift. Ingen skulle få vite om dette før du hadde møtt han igjen, da skulle du fortelle hele verden om det som skjedde. Ikke engang Ashley skulle få vite noe, dette var din lille hemmelighet, som egentlig ikke var så liten.

 

Du sprang hjem, for du skulle prøve og sende han en tekstmelding. Sannsynligheten var kanskje ikke så stor for svart tilbake, men han hadde trossalt gidd deg nummeret sitt og bed deg ringe han. Når du kom hjem var allerede moren din kommet, du sprang bare opp på rommet og slang igjen døren. Moren din begynte sikkert og lure på hva det var, du sa ikke hei engang. Men dette dreit du i nå, det enste du tenkte på var Justin og nummeret.  Du skrev en lang melding der du blant annet skrev _ Det var helt fantastisk, dette har vært drømmen min siden 2009 endelig ble den oppfylt. Du aner ikke hvor mye du betyr for meg, du er helt fantastisk! Håper vi kan møtes igjen, kyss og klem.- Du tok ett ekstra pust før du trykket send, nå hadde Justin fått meldingen din, nå var det bare til og vente på svar. Du skrudde på musikk, hele huset dundret av Justin Bieber musikk, mens du lå i sengen og tenkte, dette var den sykeste dagen i hele verden. Svarte han deg nå, nei da besvimte du.  Alt for mange tanker fløy rundt i hodet ditt, tilslutt sloknet du. Men du våknet brått av ett pip fra mobilen, raskt reise du deg opp og grabbet til deg mobilen, VAR DETTE JUSTIN SOM HADDE SVART!? 


- Var det justin som svarte deg? 

- MER? 

-marie

Ingen kommentarer // 04.04.2013  @ 14:40 //painful love ( historie)

Painful love - del 11

Du merket at Kaisa kom løpende etter deg, men du orket ikke å snakke med noen nå. Du måtte komme deg vekk,  men du hadde ingen som kunne hente deg. Bussene ante du ikke når gikk, og Kaisa ville mest sannsynlig ikke kjøre deg.  Hun ropte etter deg, og du bestemte deg for og stoppe. ? Kaisa jeg klarer ikke dette? sa du gråtkvalt. Kaisa tørket bort tårene dine, og gidde deg en stor god klem. ? Jeg skjønner deg, skal jeg kjøre deg hjem?? JA, akkurat det du ville, aldri skulle du sette foten din igjen på denne skolen. ?Jatakk, viss du orker? sa du og kikket opp på henne, hun sto der og smilte forsiktig før hun tok tak i hånden din. Det ble ikke mye snakking på veien hjem,  altfor mange tanker fløy rundt i hodet ditt. Nå trodde alle du var en pyse og du kom sikkert til og bli mobbet, du måtte overtale mamma til  og flytte hjem igjen.  Kaisa gidde deg en klem før hun kjørte tilbake til skolen, du ble stående utenfor huset. Akkurat nå viste du ikke om du orket å gå inn, men du ville heller ikke stå ute og kikke på ditt egent hus. Du bestemte deg for og spasere en liten runde rundt i nabolaget.  Plutselig så du noe fantastisk, i tuppen av øyekroken kunne du se huset til Justin´s besteforeldre.  Du fikk helt anfall, hva skulle du gjøre?  Du sprang bort til døren og banket på, men ingen åpnet. Tårene dine rant og du ble helt svimmel, tenk her hadde Justin bodd.  Du satt deg på en benk utenfor huset dems. Du fant frem mobilen og ringte Ashley, dere snakket i 2 timer,  om alt og ingenting. Selvfølgelig lurte hun på hvordan Canada var, og hvordan du hadde hatt det. Du løy til henne og sa at alt var helt fint, men det var jo ikke sant i det hele tatt. Egentlig pleide du alltid og fortelle Ashley alt, men du orket bare ikke å snakke om det.

 



Ikke stort hadde skjedd, noen biler kjørte forbi men ellers var det ingen å se. Du hadde nå sittet på benken i 2 timer, i håp om at besteforeldrene skulle komme til syne. Men du ville ikke gå enda, følelsen var fantastisk her du satt. Mest sannsynlig hadde Justin sittet akkurat der du satt nå.  Du skrudde på litt musikk å la deg ned på benken, lukket øynene og drømte deg bort. Det var deilig og ligge på benken og dagdrømme, spessielt når du lå utenfor huset til Justin´s Besteforeldre. Brått våknet du av noen som prikket deg på ryggen.


- Hvem prikket deg på ryggen? 

mer? 

- Marie

 

Ingen kommentarer // 03.04.2013  @ 21:01 //painful love ( historie)

Painful love-del 10

Du våknet med en god følelse i magen, det var noe som sa at du faktisk gledet deg litt til skolen. Det kunne bli morsomt og møte nye folk, å nå kjente du jo en allerede.  Skolen begynte om en time, men du hadde lovet Kaisa at du skulle være hos henne en halvtime før. Det vil si at du ikke hadde så godt tid, du gikk inn i walk in closet ditt og fant frem uniformen din. Du gledet deg til du kunne bruke dine klær, vise hvem du egentlig er. Du sminket deg fort og satt håret opp i en hestehale. Vesken var ferdigpakket og du startet og rusle bortover til Kaisa. Mens du gikk bortover satt du på litt musikk, yndlingsangen din var Fall av Justin Bieber, du var helt hekta. Når du nærmet deg huset Kaisa sitt hus skrudde du av musikken, for hun hadde nemmelig sagt at hun ikke likte Justin Bieber. Når hun sa det ble du veldig irritert, men du kan ikke bestemme over hun liker hun ikke musikken så gjør hun ikke det. Men hun hadde ikke noe imot han, og syntes han var kjekk ogsånt. Huset til Kaisa var også gigantisk, kanskje enda større en ditt. Du fikk på følelsen av at alle husene i Canada var store og flotte, hværtfall i området du bodde.

Dere satt dere inn i bilen hennes, den var også veldig fin, med skinnseter og leopardmønster. Hun skrudde på høy musikk, og bassen var så høy at hele bilden hoppet.  Du fikk øye på ett stort bygg, minnet deg om en kirke, men du skjønte godt at det var skolen når Kaisa svingte inn oppkjørselen. Det krydde av folk, uansett hvor du så sto det store gjenger, folk som hadde det travelt osv. Du pustet tungt inn før dere startet å gå opp mot inngangen, du merket selv at du fikk blikk, men akkurat nå var det umulig og vite om det var stygge blikk eller ikke. Dere kom inn og Kaisa fulgte deg til rektor sitt kontor, hun måtte gå til timen, mens du ble sittende å snakke med rektoren. Det viste seg at de ikke var så strenge som du hadde hørt,  mildt sagt helt omvendt! Hun sa at alle var greie her, og klassen kom til å ta meg godt imot. Men hun advarte deg for de forskjellige gjengene, noen av dem var ikke særlig hyggelige. Kanskje hun mente de som drev med narkotika og slikt, nei de kom du ikke til og henge med uansett! Du var mer den snille typen, men kunne også være bich, var det noen du ikke likte hadde du ikke problem meg og si ifra. Selvfølgelig kom du til å ta det litt rolig i begynnelsen, men etterhvert skulle de få se hvem du egentlig var. Du så Kaisa komme for å hente deg, neste time skulle du nemmelig inn i klasserommet og møte klassen din. Du kjente sommerfuglene i magen din,  nå gruet du deg veldig. ? Er du klar snuppa?? Kaisa så på deg og smilte, du smilte tilbake, men hun merket at smilet ikke var helt ekte. Når du var nervøs klarte du ikke og smile eller le, merkelig.  Hun stoppet forran en stor dør, som tydeligvis var klasserommet. Dette øyeblikket hadde du gruet deg til lenge, men etter det er ferdig går det nok fint! Du lukket øynene, pustet ut og fisket litt på hestehalen. Døren ble åpnet og du så bare mange ansikter vendt mot deg. Du løpt ut, dette klarte du ikke! 




Skoleuniformen// med hestehale 

 


 Mer?

- Marie

Én kommentar // 03.04.2013  @ 16:33 //painful love ( historie)

Painful love- del 9

Du åpnet forsiktig øynene, foran deg så du det store huset.  ? MAMMA SKAL VI BO HER? skrek du glad og sprang ut av bilen. Du åpnet for døren og leitet etter rommet ditt,  det var 5 soverom i huset og moren din hadde bedt deg velge hvilket du ville ha. Med en gang du kom inn i det siste rommet ble øynene dine store, du så det digre Walk in Closet, og en stor dobbeltseng. Dette rommet måtte bli ditt, drømmerommet.  Hele huset var fantastisk, du følte deg faktisk som en prinsesse.  Akkurat nå hadde du glemt savnet hjemme i LA, det eneste som sto i hodet ditt nå var det fantastiske huset dere skulle bo i. Nå trengte du ikke lenger å være flau over huset ditt, hjemme i LA hadde dere ett ganske gammelt og slitt hus. Nå kunne du be alle vennene dine over, og FESTE. Men så var spørsmålet, fikk du i det hele tatt noen venner her? Du gruet deg allerede til morgendagen, første dag på ny skole. Du hadde hørt at de var veldig strenge på skolen, alle måtte gå med uniformer og du kunne bli utvist for hver minste ting.  Du måtte prøve og ikke bli utvist, men regelen om uniformer var til og spy av. Nå kan du ikke utrykke hvem du er,  alle ser prikk like ut, KJEDELIG.




 

 

Du hørte det dinge på døren,  sikkert noen naboer som ville ønske oss velkommen. Rett hadde du, i døråpningen sto det 2 voksne og en jente som så ut til å være på din alder. De kom inn i stuen, moren din hadde allerede lagt boller og kaker. Mens du tok med deg jenta opp på rommet. Det viste seg at hun var ganske kul, hun hadde masse av de samme hobbyene, dere kunne jo blitt gode venner. Dere satt og snakket i timesvis,  hun sa også at dere gikk på samme skole, i samme klasse til og med. Hun skulle være med deg i morgen,  da var det ikke like mye å grue seg til. Selv om du hadde litt sommerfugler i magen, det var sikkert mange som tenkte du var en Bitch ellerno. Du har aldri vært flau over hvem du er, enten så godtar de deg eller ikke.Det hadde vært en lang dag, og sengen sto der klar til og brukes.  Følelsen var litt rar, du var vant med  sengen din, rommet ditt. Men nå måtte du bare finne deg i at dette var ditt nye hjem. Og Canada var faktisk ikke så fælt som du trodde!  

Én kommentar // 02.04.2013  @ 20:19 //painful love ( historie)

painful love - del 8

Du kunne umulig pakke alle tingene dine, si hade til alle i løpet av natten.  Moren din kunne være litt snill og sagt en uke ellerno, da hadde du fått litt tid. Helt motvillig reiste du deg opp og fant frem ting du ville ha med deg,  du stoppet brått når du kom til ett bilde av deg og Ashley som små.  Det verste var å flytte fra henne, du kunne ikke tenke deg hvordan det kom til å bli uten henne. Dere gjorde alt sammen,  var sammen nesten hvær dag.  Selvfølgelig hun skal jo komme å besøke deg, og du skulle besøke faren din, men det kommer uansett ikke til å bli det samme. Nå måtte du få helt nye venner, ny skole og ny kultur.  Det kom til å bli ensomt med bare deg og moren din hjemme, du var liksom vant med at pappa sto hjemme å lagde middag når du kom hjem fra skolen. Nå var det vell du som måtte lage middag til moren din siden hun jobbet sent.

 

Morgenen kom og du var akkurat  ferdig med å pakke,  du bar alt sammen ned og sa farvell til rommet ditt. Du så bilen så klar utenfor huset, klar til å kjøre, den verste bilturen på lenge.  Når du kom ned sto faren din i gangen og ventet på deg, han hadde også tårer i øynene. Han kom stille bort til deg og hvisket ? vennen, dette er det verste som kunne skjedd, jeg kommer til og savne deg så mye. Du må love å komme på besøk så ofte du kan, elskerdeg?  Du klarte ikke og holde deg, tårene spratt ut. De ordene fra faren din betydde mer en du ante.  Du har alltid vært pappadalt,  flytte fra han nå er grusomt. Gjennom alt vannet som hadde samlet seg i øynene dine så du faren din stå med hendene åpne. Denne klemmen visste du var avskjedsklemmen, den siste klemmen du kom til å gi faren din før du måtte si farvel. 

url.jpg

 

Du satt deg inn i bilen, tok musikken på musikk på full guffe. Det eneste som kunne holde deg oppe nå var Justin. Det var en slags kraft, uansett hvordan du hadde det klarte musikken hans å hjelpe deg. Du visste at Justin kom fra Canada, sikkert det eneste du kunne være litt glad for når du flyttet. Men han bodde jo ikke der lenger nå, men du håpet på det beste.  Du ble ganske trøtt og svimmel av all tenkingen og gråtingen, så du sovna stille og rolig. Når du våknet visste du at du var fremme, fremme i din nye by. 

SuperStock_1660R-44837.jpg

 

 

 

 


Hva syntes dere? 

Alt skjer når hun er kommet til Canada! 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer // 02.04.2013  @ 14:56 //painful love ( historie)

Painful love - del 7

 

De siste ordene skar inn i hodet ditt, det siste du ville var å flytte, du elsket LA mer en noe annet. Hvordan kunne de si at du skulle flytte, hvorfor deg, det kunne like godt vært broren din. Tårene strømmet nedover kinnet ditt, selvfølgelig var det leit at foreldrene dine skulle skilles, men flyttingen tok knekken på deg. Du viste ikke om du burde være mest sint eller lei deg, akkurat nå gikk hele verden under.  Alle satt og stirret på deg, det klarte du ikke mer så du sprang opp på rommet. Hendene dine skalv, det var så vidt du klarte og taste inn Ashleys nummer. Du gruet deg til reaksjonen hennes, kanskje hun ble så sur at hun ikke ville være venninne med meg lenger.  «Hei Ashley det er noe jeg må fortelle deg» sa du gråtkvalt. «Du, hva har skjedd, går det bra med deg!?» Du hørte hun var redd, hun trodde kanskje det var krise, men det var jo det. «j-j-jeg skal flytte» klarte du og få frem. Det ble stille noen sekunder før du hørte Ashley gråte også. «kan jeg komme over?» Akkurat nå trengte du henne mer enn noen gang, det var henne du kom til å savne mest. «ja, bare gå rett inn»  Imens du ventet ringte du Kate for å fortelle den grusomme nyheten, hun ble like sjokket som Ashley og spurte om hun også kunne komme over.

Dere satt der, helt i ro å så på hverandre. Begge satt inntil deg å klemte rundt deg. «Det kommer til å ordne seg, jeg lover» De ordene hørtes så ekte ut, men du visste innerst inne at det var feil.  Ingenting kom til å ordne seg, alt blir bare verre, det eneste du kunne håpe på nå var ett mirakel.  De ble hos deg veldig lenge, helt til moren din kom inn og sa at de måtte gå hjem.  Du nektet, men de gikk allikevel.  Moren din kom inn og satt seg vedsiden av deg, « vennen, jeg vet du ikke vill flytte, jeg skjønner det, men sånn er det. Jeg er sikker på at du får mange nye venner i Canada» du hørte på stemmen hennes at hun var lei seg, som om hun ikke ville dette selv heller. «men mamma jeg vill ikke» skrek du til henne. Du følte deg forferdelig som skrek henne rett opp i ansiktet, men akkurat nå brydde du deg ikke særlig. «hør her, du kan få besøk av venninnene dine når du vill, og du kan besøke dem. Selv om du ikke bor i samme by som dem, kan dere fortsatt være venner» Du så opp på henne, det var virkelig ikke noe du kunne gjøre. «jeg vet dette kom brått på deg, men vi flytter i morgen. «I MORGEN!?» skrek du. Hva i alle dager, skulle du liksom si hade til La, i løpet av natten.


MER?

- Marie

 



 

Ingen kommentarer // 01.04.2013  @ 20:41 //painful love ( historie)

Painful love - del 6

 

Du skjønte ingenting, hva mente han med det? Han sto der og stirret på deg, som om du hadde gjort noe galt. Blikket hans var hardt, og han så ikke vennelig ut i det hele tatt. Ryan begynte å skjelle han ut, rett som det var hoppet han foran deg og slo Mark i magen. Det hele ble til en stor slåsskamp, det virket som alle var på Ryan sin side, som gjorde han til vinneren.  Mark lå på bakken, blodet rant og han så helt jævlig ut. «Hva faen er det du holder på med Ryan» du dyttet han vekk og satt deg ned vedsiden av Mark.  Du strøk ham over kinnet og hvisket « går der bra med deg?» Han orket så vidt å se opp på deg, men gidde deg ett lite nikk. Du tok tak i hånden hans og dro han opp, du prøvde å bære han bort til sofaen.  «noen, ring sykebilen nå» du var så nervøs at du klarte ikke å tenke, det eneste du klarte å tenke var å få Mark i sikkerhet. Sykebilen kom og tok Mark med seg, du spurte om du fikk lov å være med, men legen sa nei.  Du orket ikke å være på festen mer, så du bestemte deg for å dra hjem.  Alt dette som skjedde gjorde deg kvalm og usikker, du ville bare sove.



 

Når du kom inn i huset ditt hørte du masse skriking og brøling, foreldrene dine pleide ikke å krangle. Da de å høre døren lukke seg ble det helt stille, de kom ut begge to og så bekymret ut.  «hva er det som skjer?» spurte du forsiktig. De så på hverandre og deretter så på deg igjen.  «jeg og mamma må fortelle deg noe..» sa faren din. Du ble svimmel og enda mer kvalm, du hadde en liten anelse om hva det kunne dreie seg om.  Forsiktig satt du deg i sofaen, tårene rant hos både deg og moren din.  « jentami, jeg og pappa skal skille oss, du skal flytte med meg til Canada, og pappa og broren din blir hjemme» sukket hun

 


(Kort Del)

 Nå begynner jeg å komme inn i historien, så delene blir mye bedre fremover!

- marie



 

Ingen kommentarer // 01.04.2013  @ 18:54 //painful love ( historie)

Painful love- del 5

 

Da dere ankom festen fikk dere velkomstdrikker og en «goodie bag» Huset til Ryan var gigantisk, med store vinduer og utrolig fint uteområde.  Det var kommet mange folk allerede, men kjente du Ryan godt hadde han invitert flere 100. Med en gang du fikk øyekontakt med Ryan kom han springene mot deg. «så hva syntes du?» spurte han ivrig. Du orket ikke og svare han, han måtte snart skjønne at du ikke var interessert. Du skulle forsette og ignorere han helt til han sluttet og klenge sånn.

 

Alle danset, men sammen med kjærestene sine. Fortiden hadde du ikke kjæreste, du tok bruddet med ex- kjæresten din veldig tungt, og har fortsatt ikke komt over han. En gang hadde du fått en melding av Ryan, der det sto: Hva ser du etter i en gutt? Hva er det jeg mangler? Den meldingen tenkte du lenge på, men svarte han aldri. Du så ikke etter noe spesielt i en gutt annet en at han måtte være morsom, omtenksom og ha greit utseende.  Det var overraskende for det fantes ikke så mange av den typen, faktisk har du ikke funnet noen enda.

 

Musikken ble slått av og det blehelt stille, før Ryan ropte « kom hit, vi skal ha danseleken» Barnslig var han også, men danseleken kunne faktisk være morsomt.  Siden det er Ryan måtte han alltid finne på nye regler, denne gangen måtte vi danse i par, gutt og jente. Ryan løp fort bort til deg, tok deg i hånden og startet å danse.  Det eneste problemet vårt var at Ryan aldri klarte å stå iro, hvordan skulle det gå når dere skulle FREEZ. Ikke helt sjokkende kom det en slowdance, Ryan tok deg rundt midjen og dyttet deg inntil seg. Du kunne ikke annet en og gjøre hva han sa, selv om du ikke hadde lyst i det hele tatt, men det viste seg at Ryan var ganske flink til å danse. Plutselig prikket noen deg i ryggen, men du orket ikke å snu deg. Etter en liten stund kjente du noen prikke deg igjen, denne gangen mye hardere. «AU» sa du irritert og snudde deg. Du ble helt sjokkert, der sto Mark den nye gutten. «Hvor ble det av deg i går?» sa han mystisk.



 


Hva mente han med det?

- Mer?

- Marie

 



Ingen kommentarer // 28.03.2013  @ 13:13 //painful love ( historie)

painful love- del 4

 

Brått snudde du deg, og fikk øye på Ryan. « Fyfaen Ryan, der skremte du meg» skrek du.  Han sto å stirret intenst på deg, før han sa « Sorry, det var ikke meningen» Ryan plaget deg hele tiden, nå hadde han begynt å følle etter deg også. «Hva vill du Ryan?»  Plutselig ble han veldig nervøs, som om han ikke viste hva han skulle svare.  Du orket ikke å vente lenger så du begynte å gå, han tok tak i armen din og sa « vent, jeg lurte bare på om du ville komme på festen min ikveld.» Du hørte han var nervøs i stemmen. Du skulle ingenting i kveld så hvorfor ikke, det kunne bli morsomt.

 

Mens du gikk hjem var det noe som slo deg, hvorfor hadde Ryan undertegnet med en J? Make no sense.  Han skulle sikkert bare tulle med deg, siden han viste at du kom til å bli redd. Det klarte han også, han klarte også å flaue deg skikkelig ut. Takk for den liksom. Du skjønte ikke hvorfor Ryan fortsatt følgte etter deg, å gidde deg gaver. Enten så er han dom, eller så vill han at du skal ombestemme deg, men det skjer aldri. Han er bare ikke din type gutt, greit nok han er snill og ikke så verst utseende, men dere har ikke den conectionen.

 

Du begynte allerede å planlegge hva du skulle ha på deg, det var en fest så du måtte være litt pyntet.  Hele klesskapet ditt var fult av kler, men allikevel fant du ingenting du ville bruke.  Det var bare noen timer igjen til festen startet, og du måtte finne noe å ha på deg.  Du ringte Kate og spurte om hun hadde noe du kunne låne, det hadde hun.  Du tok med deg alle tingene dine, for dere hadde bestemt dere for å gjøre dere klar sammen, hjelpe hverandre med sminken og håret. Du fortet deg ned til Kate, når du kom der var allerede Ashley kommet. Hun hadde på seg en nydelig blå kjole, den var til å dø for. Du hadde alltid misunnet Ashley, hun var nydelig på alle måter. Du følte deg som ett troll vedsiden av henne, selv om hun alltid sa at jeg var perfekt, mente hun det ikke. du så  Kate komme ut med den fine kjolen, det var en kort svart kjole. Den passet perfekt til fest, og med hjelp av Kate og Ashley skulle du skinne. Du ble veldig fornøyd med resultatet, og følte deg faktisk vakker.


// skjedde ikke noe spenende på slutten, men gled dere til de neste delene!

- Mer?

-Marie

2 kommentarer // 27.03.2013  @ 14:12 //painful love ( historie)

Painful love- Del 3

 

Du krøllet fort opp lappen, det var vanskelig å se hva som sto. Møt meg i kantina etter skolen mvh  J, sto det på lappen. Du så nervøst opp på Ashley som sto med hendene foran munnen og stirret på deg. Hvem i alle dager hadde skrevet denne lappen? Du så deg rundt, de eneste personene du så var noen i 9 klasse og den nye gutten.  Du så opp på Ashley igjen, hun sto der med samme blikket som før. «Ashley, hva skal jeg gjøre?» hun merket ikke at du snakket til henne, det var som om hun var stivnet fast. Du slo henne i armen, « AO, hva var det godt for!?» skrek hun.  Du ble nesten litt redd, hvorfor stivnet hun helt, viste hun noe? «Ashley, hvem er J, og hva skal jeg gjøre?».  «Hadde jeg vært deg hadde jeg møtt den personen, for å finne ut hvem det er».  Problemet var at du turte ikke, du var redd for hvem som var der. «Men Ashley, jeg tørr ikke» Hun ga deg det ansiktsuttrykket, som om du sa noe veldig galt. «Jeg kan bli med deg, passe på at noe ikke skjer» sa hun.



// dårlig bilde, men dette var lappen du fikk 

 

Det ringte inn til siste time, du skulle ha matte noe av det kjedeligste som fantes.  De fleste i klassen kaller deg mattegeak, men det er absolutt ikke sant.  Du var ikke spesielt glad i matte, men syntes ikke det var vanskelig. Denne mattetimen klarte du ikke å gjøre noen ting, læreren kom bort til deg sikkert 5 ganger, men du tenkte bare på lappen. Nysgjerrigheten og redselen tok overhånd, det kunne også være tull, du kjente ingen som begynner på J heller.  Endelig ringte det ut, du pakket tingene dine, og fant frem mobilen i tilfelle noe skjedde. Du glemte helt å vente på Ashley, men akkurat nå tenkte du ikke på det.  Du sprang mot kantinen og reiv opp døren, helt uventet satt hele fotballaget og spiste pizza. Alle snudde seg og stirret, « kan jeg hjelpe deg med noe?» spurte treneren. Du så deg rundt, det var ingen andre der, du måtte ha blitt lurt. « n n nei, jeg skulle bare sjekke om boken min lå her» sa du å løp ut.  Aldri hadde du vært så flau, boken din, kunne du ikke finne på noe bedre.  Du så at Ashley hadde ringt deg, så du ringte henne opp igjen. Hun ble sur fordi du ikke hadde ventet på henne, men lurte også på hvordan det gikk. Plutselig tok noen deg på ryggen, du skrek til og mistet mobilen din. «leter du etter meg?» sa en stemme bak deg.


Hvem var det?

Mer?

 



 

2 kommentarer // 26.03.2013  @ 20:19 //painful love ( historie)
Stikkord: marie

painful love- Del 1 // PREMIERE

Hei!

Dette er min føste historie på denne bloggen, og jeg håper dere liker den! Gjerne kommenter hva dere vil skal skje, så skal jeg ta med forslagene deres. Enjoy!


(KORT DEL)

 Du er en 17 år gammel jente som bor i Los Angeles med familien din. Du var ganske flink på skolen, toppkarakterer i nesten alle fag. På fritiden trente du Cheerleading med noen venner, og synger mye.

Du hadde akkurat kommet til skolen og bestevennene dine Ashley og Kate kom bort til deg. '' Hei '' sa de og ga deg en klem. '' Ikke glem at vi har trening etter skolen i dag '' sa Ashley og smilte til deg. '' Jeg vet det '' sa du og så på dem. Det var en gutt, Ryan het han. Han gjorde absolutt alt for å få oppmerksomheten din. Hver dag hadde han med seg en gave eller en overraskelse. Du begynte å bli lei, men hadde ikke hjerte til å såre han. Du likte han ikke, ikke i det hele tatt, men fortsatt klarte du ikke å si ifra. Dere gikk inn i klasserommet og du fikk øye på pulten din, den var dekket med roser og konfekt. Du satt deg på plassen din og dyttet rosene ned på gulvet. Læreren så på deg med ett stygt blikk, «plukk de opp nå» skrek hun. Ingen lærere var skumlere enn mrs Huck, en gang ble en elev utvist bare for og ikke levert inn leksene. Motvillig plukket du opp rosene, å la dem i søpla. Du så bort på Ryan som satt der og gråt. Ja, kanskje det var frekt å kaste rosene i søpla, men han bør ta hintet. Det ringte ut, endelig var skoledagen ferdig. «elever, før dere går hjem vill jeg bare informere dere om at det begynner en ny elev i klassen i morgen, jeg håper dere tar han godt imot»

- Marie



2 kommentarer // 25.03.2013  @ 20:00 //painful love ( historie)
hits
Design og Koding av Silje Lien.