painful love - del 26

Jeg slo til han midt i ansiktet, han var s ekkel at jeg ville spy, n hadde du virkelig gjort han pissed. 3 harde slag traff magen din, du hev etter pusten, derreter kjente du ett hardt slag i kinnet. Det gjorde jvli vont, men du skulle vre sterk, jeg skulle ikke vise hvor vondt jeg hadde det. For sannheten var at jeg hadde s jvli vont at jeg trodde dette var slutten for meg.


Etter og blitt banket opp i over to timer, var hele kroppen min delagt, bare jeg bevegde litt p fingeren spredde smerten seg til resten av kroppen og ett hyl unslapp. Jason hadde virkelig banket meg opp, det l masse blod vedsidenav meg og fortsatt strmmet det blod ned fra nesen. Du holdt snart ikke ut lenger, det gjorde s jvli vont, n kunne jeg bare komme vekk fra alt, livet mitt var uansett delagt. I flere timer hadde jeg prvd og sve, men smertene hindret meg, selv om jeg var utrolig trtt. Hva faen skulle Jason med meg, siden han ikke hadde drept meg enda. Han skulle sikkert bruke meg til noe, ett oppdrag eller noe lignede, fuck tanken skar seg virkelig inn i hjrteroten, for du visste at uansett hva han skulle, kom du aldri til og f se moren din igjen, viss du ikke klarte og rmme, NOE DU SKULLE KLARE. Uansett hva, den gangen du fikk sjangsen skulle du rmme, tanken fikk deg til og trekke litt p smilebndene, men ble fort borte igjen da jeg hre dren smelle opp. Du snudde deg fort med ryggen mot og knep igjen yene, selv om du fikk jvli vont av den raske bevegelsen. Etter en liten stund kjente jeg prikking p ryggen og en vennelig stemme som sa "slapp av, det er bare meg" Du kjente igjen den stemmen, det var gutten som kom ned med mat til deg. Redselen var ikke lenger i kroppen, og ett smil satt seg i ansiktet ditt. Han smilte tilbake fr han satt seg ned vedsidenav meg. ? S hvordan gr det?? Jeg s rart p han, hvilket sprsml var det, selvflgelig gr det ikke bra. Han skjnte fort at han hadde stilt feil sprsml og sa "ojj, hva tenker jeg med, jeg vet jo at det ikke gr bra.." Han sukket, det virket faktisk som han brydde seg, merkelig nok. Dere satt helt stille, uten og si noe, men det var ikke en klein stillhet, det var en herlig stillhet. Du flte deg trygg, trygg med gutten du ikke engang visste hva het. Du satt deg litt nermere han fr du la hodet ditt p skulderen hans. Han reagerte fort, men gidde deg ett stt smil og trakk deg enda nermere. Dette var virkelig det du trengte n, noen som brydde seg. PLUTSELIG OPNET DREN SEG OPP.


//sorry for sen og liten del, men har hatt det sykt travelt i dag.. s det blir bare denne delen idag..

mer?

- marie

2 kommentarer // 02.05.2013  @ 20:05 //painful love ( historie)
Jaa, forsett! ❤

Skrevet av: Andrine <3
16:33 @ 03.05.2013

Meet!

Skrevet av: Silje
19:33 @ 03.05.2013

hits
Design og Koding av Silje Lien.