painful love - del 26

Jeg slo til han midt i ansiktet, han var så ekkel at jeg ville spy, nå hadde du virkelig gjort han pissed. 3 harde slag traff magen din, du hev etter pusten, derreter kjente du ett hardt slag i kinnet. Det gjorde jævli vont, men du skulle være sterk, jeg skulle ikke vise hvor vondt jeg hadde det. For sannheten var at jeg hadde så jævli vont at jeg trodde dette var slutten for meg.


Etter og blitt banket opp i over to timer, var hele kroppen min ødelagt, bare jeg bevegde litt på fingeren spredde smerten seg til resten av kroppen og ett hyl unslapp. Jason hadde virkelig banket meg opp, det lå masse blod vedsidenav meg og fortsatt strømmet det blod ned fra nesen. Du holdt snart ikke ut lenger, det gjorde så jævli vont, nå kunne jeg bare komme vekk fra alt, livet mitt var uansett ødelagt. I flere timer hadde jeg prøvd og såve, men smertene  hindret meg, selv om jeg var utrolig trøtt. Hva faen skulle Jason med meg, siden han ikke hadde drept meg enda. Han skulle sikkert bruke meg til noe, ett oppdrag eller noe lignede, fuck tanken skar seg virkelig inn i hjærteroten, for du visste at uansett hva han skulle, kom du aldri til og få se moren din igjen, viss du ikke klarte og rømme, NOE DU SKULLE KLARE. Uansett hva, den gangen du fikk sjangsen skulle du rømme, tanken fikk deg til og trekke litt på smilebåndene, men ble fort borte igjen da jeg høre døren smelle opp. Du snudde deg fort med ryggen mot og knep igjen øyene, selv om du fikk jævli vont av den raske bevegelsen. Etter en liten stund kjente jeg prikking på ryggen og en vennelig stemme som sa "slapp av, det er bare meg" Du kjente igjen den stemmen, det var gutten som kom ned med mat til deg. Redselen var ikke lenger i kroppen, og ett smil satt seg i ansiktet ditt. Han smilte tilbake før han satt seg ned vedsidenav meg. ? Så hvordan går det?? Jeg så rart på han, hvilket spørsmål var det, selvfølgelig går det ikke bra. Han skjønte fort at han hadde stilt feil spørsmål og sa "ojj, hva tenker jeg med, jeg vet jo at det ikke går bra.." Han sukket, det virket faktisk som han brydde seg, merkelig nok. Dere satt helt stille, uten og si noe, men det var ikke en klein stillhet, det var en herlig stillhet. Du følte deg trygg, trygg med gutten du ikke engang visste hva het. Du satt deg litt nermere han før du la hodet ditt på skulderen hans. Han reagerte fort, men gidde deg ett søtt smil og trakk deg enda nermere. Dette var virkelig det du trengte nå, noen som brydde seg.  PLUTSELIG OPNET DØREN SEG OPP. 


//sorry for sen og liten del, men har hatt det sykt travelt i dag.. så det blir bare denne delen idag.. 

mer? 

- marie

2 kommentarer // 02.05.2013  @ 20:05 //painful love ( historie)
Jaa, forsett! ❤

Skrevet av: Andrine <3
16:33 @ 03.05.2013

Meet!

Skrevet av: Silje
19:33 @ 03.05.2013

hits
Design og Koding av Silje Lien.