Painful love- del 22 ( jason mccann)

Jeg opnet forsiktig øynene, det første som slo meg var lukten, det luktet søppel. Når jeg fikk åpnet øynene skikkelig merket jeg fort hvorfor, jeg lå bokstavlig talt i søppel. Det var ingen vinduer i rommet, bare masse søppel, lukten fikk det til og spy. Jeg verket i hele kroppen, på armene mine kunne jeg se blåmerker som var alle mulige farger. Hvor faen var jeg? Og hva faen skjedde i går? Det eneste jeg husker er at jeg ble med en gutt ut i bakgården og snakket, så ble plutselig alt helt svart. Tårene startet og trille, de hadde tatt mobilen min, og det var ingen mulighet til og komme seg ut, veggene var laget av betong, og det fantes ikke en eneste dør, hvordan i alle dager hadde jeg kommet meg ned her. Jeg hørte masse gnagelyder som måtte si at det var rotter her, fyfaen det værste du visste var rotter og mus, de var så ekkle. Fort løp jeg opp på toppen av alt søppelet, for og ikke bli spist opp av rotter.  Magen min romlet noe sykt,  jeg var utrolig sulten. Men nå så ikke fremtiden så lys ut,  ligger i ett innesperret rom fullt av søppel, sikkert langt hjemmefra. Jeg fikk grusome tanker inni meg om hva som kan ha skjedd, ble jeg voldtatt? Kidnappet? Jeg vet da faen ikke, det eneste jeg visste var at noen måtte ha slått meg ned, men hvem?hvorfor? Alle disse spørsmålene fløy rundt i hodet mitt,  nå håpet du bare på at en eller annen person snart kom for og redde deg.



 

Jeg visste ingenting om hvor lenge jeg hadde vært borte, kanskje jeg hadde vært borte i flere dager, da skjønner jeg hvorfor jeg er sulten. Selv om jeg befant meg i masse mat, var ingenting spiselig, noen eplebiter og råtten mat var det enste jeg fant.  Midt i alt søppelet fant jeg en bok, og siden jeg ikke hadde annet og gjøre begynte jeg og lese. Den handlet om en jente som ble voldtatt og drept, tanken gidde deg frysninger. Kanskje dette var ett tegn? KANSKJE AKKURAT DETTE SKJEDDE MEG DEG.  Plutselig hørte jeg en dør åpne seg, jeg skvatt skikkelig men tørte ikke og snu meg. ? Så du har funnet boken? Det passer fint for nå vet du hva som skjer med deg? hørte du en stemme si, stemmen gidde deg frysninger i hele kroppen, du kjente igjen den stemmen. 


//denne delen skrev jeg utrolig fort, ville skrive en del til dere før paradise begynner, kommer kanskje en del til etter det! ( derfor er den litt kort) 

-marie

Ingen kommentarer // 29.04.2013  @ 21:18 //painful love ( historie)
hits
Design og Koding av Silje Lien.